Hans Rotmo, lukt av multikultur, løk og tiur

Han har klart det igjen, artisten Hans Rotmo. Han sparker i gang diskusjoner så det holder, og han selger snart unna nok et album, i ly av iltre kritikere som denne gangen retter skytset mot noen fyord om innvandrerkulturer i en av Romots nye viser; ord som vi til daglig bare hører ute blant folk, men som vi helst ikke vil se opphøyet til noe gangbart i offentlig modus.

Likevel, Hans Rotmo kommer med en påminnelse fra folkedypet, om en multikulturalisme som ikke synes å fungere særlig godt i Norge heller. Mens det demokratiske underskudet øker på, i skyggen av Breivik-saken hvor vi snart alle i opposisjon ender opp som høyreekstremister. Omtrent slik Stalin så alle vestlige statsledere som "fascister". Akkurat det siste er et paradoks, da Rotmo selv kommer fra politiske minoritetskulturer på ytterste venstre fløy som for tiden bruker mye energi for å støtte opp nettopp om multikultur-prosjektet som for tiden har stor prestiske i det statsbærende partiet i dette landet.

Hans Rotmo, som selv er vokst opp noen steinkast fra Stiklestad i Verdal, har selv blitt en heftig kritiker av innvandrer- og integreringspolitikken, og mener at regjeringen fører folk bak lyset i et konsept som rett og slett ikke fungerer. Selv har han laget en vise med flere fyord om innvandrere som vekker sterkere reaksjoner. Reaksjoner Rotmo nok har kalkulert med som en grei gimmick i den videre lanseringen av nye album.