Erhard Hermansen

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

Covid-19 har skjøvet flyktningene nedover på lista over nyhetsaktuelle temaer de siste månedene. En krise erstatter dog ikke en annen – den kommer i tillegg, og setter mennesker i krise i enda større krise. Nå er det viktigere enn noensinne å heve blikket utover egne landegrenser og sette fokus på flyktningkrisen.

Hvert år markerer Norges Kristne Råd Verdens flyktningdag, slik den også markeres verden over. Målet med markeringen er å sammen løfte situasjonen for flyktninger og internt fordrevne i sine sammenhenger. En del av dette engasjementet handler om å minne samfunnet og myndighetene på at Norge må ta sin del av ansvaret. Kristne kirker kan gjøre mye for å rette oppmerksomheten dit det står om liv i denne saken.

Rekordhøyt flyktningtall

Antallet flyktninger som ankommer Norge har minket og gir kanskje inntrykk av at flyktningkrisen er på retur, men utenfor landets grenser er virkeligheten en annen. En ny rapport fra UNHCR, lansert 18. juni, viser tall høyere enn noensinne rapportert. Tallene på antall mennesker på flukt ved årsskiftet er 9 millioner høyere enn ett år tidligere. Nesten 80 millioner mennesker var drevet på flukt ved utgangen av 2019. Det omfatter 46 millioner internt fordrevne på flukt i eget land, 30 millioner flyktninger som har krysset en landegrense og 4 millioner asylsøkere.

I tillegg er det flere som dør. 1.283 personer er registrert å ha mistet livet i 2019, ifølge International Organization for Migration (IOM). I løpet av de tre første månedene av 2020 ble mer enn 200 dødsfall talt. Nye farlige ruter, slik som over elvene ved EUs ytre grenser, øker risikoen for dødelig utfall. De siste tjue årene har IOM og andre kilder rapportert at over 30.000 har mistet livet på vei til Europa, drukning til sjøs eller i elver, kvalt i containere på lastebiler eller skip.

LES OGSÅ: Norge oppretter mottak i Hellas, skal ikke hente de som får hjelp til Norge

Ressurser gir ansvar

I Norge kan vi skape forandring ved å jobbe for endring. Som medlem i FNs sikkerhetsråd har vi i tillegg fått en unik mulighet til å ta det videre over egne landegrenser. Lokalt engasjement har vist seg å kunne få store ringvirkninger – evne til å bre seg videre utover fylkesgrensene til store nasjonale og internasjonale nettverk. Vi er ressurssterke, vi har midlene, det er mye vi kan gjøre – og med muligheter har vi også ansvar.

Kirker i Europa har reagert på det vedvarende tapet av liv ved Europas grenser ved å tilby praktisk solidaritet, men også ved å gå inn for å sikre lovlige måter for flyktninger og migranter å komme inn i Europa. Kirker i flere land har konkret tilbudt å ta imot dem som ble reddet til sjøs eller flyttet for å fjerne politisk blokkering og tillate avstigning. Kirker støtter eller lanserer søke- og redningsinitiativer flere steder. Men mye har blitt satt på vent på grunn av pandemien.

Kirker på banen

Churches’ Commission for Migrants in Europe, CCME, startet sammen med partnere for noen år siden «Safe Passage»-prosjektet. Det har blitt lagt til rette for en utveksling mellom kirker for sikker passering. Prosjekter for å støtte trygge ankomster for flyktninger gjennom bosetting, humanitært visum/humanitære korridorer og andre veier er blitt iverksatt av flere og flere kirker i Europa. På politisk nivå lovet EU i desember 2019 å legge til rette for mer bosetting i 2020 – men ankomsten ble brått stoppet av Covid-19.

«Vi er kalt til å være Guds ambassadører i Europa,» uttalte Lemma Desta, rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd, i en videokonferanse med Victor Ochen nå nylig. Ochen er medlem av Advisory Group to the United Nations High Commissioner for Refugees. Ochen og har selv vokst opp i flyktningleir i Uganda – og har viet livet til å jobbe for flyktninger. Han viste en bemerkelsesverdig optimisme for fremtiden – for han har tillit til at hvis man står sammen, så kommer endringene. Han fortalte at han har stor tro på dagens generasjon, og han uttalte at dersom mennesker i Norge søker løsninger lokalt og nasjonalt – så kan man komme frem til en løsning for å forandre verden til en verden slik den burde være. Mye begynner ved bare å bry seg.

«Tillit, kjærlighet, medmenneskelighet og omsorg,» er stikkordene den tidligere fredsprisnominerte Ochen nevnte.

LES OGSÅ: Vona er asyl i Europa. Røynda blir eit liv i uvisse på ei gresk øy

Mot til å ta ansvar

«Mennesker i dag er villige til å samarbeide. Vi må være modige og lede an,» sa Ochen – og med den lange erfaringen han har med arbeid for flyktninger har han en tyngde som underbygger nettopp dette: At det er grunn til å ha troa. Og med tro kommer handling. Han har sett fruktene engasjementet kan bære frem for dagen. Ochens autoritet gir oss grunn til å tro at vi kommer langt med å ta et krafttak for å skape oppmerksomhet rundt uretten.

Norge har mulighet til å lede an, til å samarbeide om å finne løsninger. Norske borgere, sivilsamfunn og myndigheter: Samarbeider vi for å finne rettferdige løsninger og handler er potensial stort for å lykkes med å lette krisen. Vi kan ikke gjøre mer enn vi kan, men det vi kan gjøre har vi et ansvar for å gjøre – og vi kan gjøre mye.

LES MER OM FLYKTNINGENE SOM KOMMER TIL HELLAS:

Det flyt telt på havet med flyktningar i

Overfylt mottak på øya Samos

Hjelpearbeider: Sykehus avviser syke flyktninger