Kathrine Sund-Henriksen

Daglig leder i Forum for utvikling og miljø

Klimakrisa, ulikhetskrisa og det stadig sterkere presset på begrensede naturressurser er grunnleggende årsaker til de største sikkerhetstruslene vi står overfor. For å kunne ivareta vår alles sikkerhet må Norge ta disse truslene på alvor, både i Sikkerhetsrådet og andre internasjonale arenaer.

Forpliktende

Norge har gjennom valgkampanjen lovet mye, til mange, nå er tida kommet for å innfri. I forkant av avstemningen kom det kritikk knyttet til Norges bidrag til klimaendringene, og sikkerhetsrisikoen det bringer med seg. Særlig viktig er dette for små øystater som er utviklingsland. Ikke bare er de spesielt sårbare for klimaendringene, de spilte også en avgjørende rolle i å få Norge valgt. Det er dårlig stil å takke for hjelpa ved å bidra til å oversvømme landet deres. Valgseieren forplikter Norge til å også gjennomføre betraktelig større klimagassutslippskutt hjemme.

Dessverre er ikke store utslippskutt nok til å stanse klimaendringene. De er her allerede, og verden må tilpasse seg dem. Tilgang på mat og vann er grunnleggende for overlevelse, og konflikter over nettopp disse ressursene blir en stadig større trussel i møte med klimakrisa. Derfor er å satse stort på klimatilpasning et viktig sikkerhetstiltak som Norge må jobbe for at får en prioritet i sikkerhetsrådet.

LES OGSÅ: Greta Thunberg og Pauline Tomren har sendt brev til 38 øystater der de advarer mot at Norge blir med i Sikkerhetsrådet

Skatt

Ulikheten øker i verden, både mellom land og innad i land. Når forskjellene øker, øker også konfliktnivået. Stor ulikhet er destabiliserende, og tiltak som fremmer omfordeling er derfor også god sikkerhetspolitikk. Her er velfungerende internasjonale skattesystemer viktig. Samtidig som skatteflukt tapper stater for ressurser og er en driver for ulikhet, bidrar kapitalflukt til å finansiere væpnede grupper og eroderer tilliten til staten. Derfor er også arbeidet for styrking av internasjonale skattesystemer viktig sikkerhetspolitikk, og vi håper å se et Norge som fortsetter dette engasjementet også nå når valget er vunnet.

Forsvare demokratiet

Det er ikke bare i arbeidet med skattesystemer sterke institusjoner er god sikkerhetspolitikk. Sterke institusjoner og inkluderende prosesser er viktig for folks tillit til stater, og for eierskapet til blant annet fredsprosesser eller valg.

En annen god sikkerhetsinvestering er å forsvare demokrati, ved å forsvare sivilsamfunnets handlingsrom og støtte folkelig organisering. Jo flere av de som ønsker endring som tror på å organisere seg i sivilsamfunnet, jo mindre er sjansen for at ønsker om politisk endring fører til væpnet konflikt. I dagens polariserte verden er dette viktige prioriteringer. Norge har god tradisjon for å ikke bare støtte sivilsamfunnet økonomisk, men også politisk og vi forventer at dette fortsetter inn i Sikkerhetsrådet.

Vi ønsker Norge lykke til med et viktig verv, som forplikter til tydelig lederskap for en global sikkerhetspolitikk rettet inn mot de største truslene verden står overfor i de kommende årene.

LES MER:

Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet: – Skal ivareta norske verdier, sier statsministeren

Amnesty: «Respekt for menneskerettighetene må være det styrende dersom Norge får plass rundt FNs bord»

Erstad: Kvifor skal Norge sitte til bords med dei mektige i FNs sikkerheitsråd?