Fotballfrue, fødsler og skapelse

Bloggeren «Fotballfrue» la for en måneds tid siden ut et bilde av seg selv i undertøyet fire dager etter å ha født et barn. Hun ga norske kvinner mulighet til å speile seg i en sixpack, og stadfestet et kvinneideal, et menneskeideal, der kroppens usårbarhet og styrke trumfet det faktum at den noen dager tidligere hadde vært med på å gi liv.

Å offentliggjøre et bilde av seg selv i undertøyet og fremdeles oppfattes som påkledd, er mulig i et samfunn der kroppen er blitt et skall, en grense. Hit, men ikke lenger. Det er musklenes språk som taler. Fotballfruen utsetter seg for våre blikk, men påberoper seg fremdeles definisjonsmakten. Kroppens definisjonsmakt, den trente selvkontrollerte kroppen i multitaskingens tid der altfor mye flyter over i hverandre. Da gjelder det å ta seg sammen og holde seg selv sammen, ellers lurer riset bak speilet og skammen bak døren.

Forstyrrer. Når kropper deles på Instagram, er det ikke plass til sårbarhet. Mange har lurt på hvor fotballfruens bleie var, for etter en fødsel er en kvinnes kropp også et blødende sår. Men kroppsvæsker forstyrrer bildet og visker ut de nødvendige konturene. I stedet gjør fotballfruen det vi alle forventes å gjøre, hun skaper seg selv som individ med utsiden ytterst. Hun tar like mange pumps på treningssenteret som hun har pumps i skoskapet. Slikt blir det (speil)bilder av. Men det eneste bildet sier er: Se!