Forskningsjournalistikk er ikke for pyser

Vitenskapsrådet i Sverige anklaget for noen år tilbake en forsker og professor ved Karolinska Institutet for å ha kopiert artikler, fabrikert patentsøknader, gjennomført tvilsomme dyreforsøk og referert til forsøk som aldri fant sted. Jukseforskeren ble altså ikke avslørt av pressen, men av andre forskere.

I november 2005 ble det sådd tvil om en artikkel i Science forfattet av den svært anerkjente stamcelleforskeren Woo Suk Hwang fra Sør-Korea. Undersøkelseskommisjonen som ble nedsatt etter tips fra medforfatteren, Roh Sung-il, slo senere fast at alle de elleve stamcellelinjene, som angivelig var genetisk skreddersydd for pasienter, var falske. Altså var det heller ikke her noen journalist som avslørte jukset.

På samme tid som Jon Sudbøs famøse artikkel om nonsteroider i behandlingen av munnhulekreft sto i The Lancet, ble den amerikanske immunologen Luk Van Parijs tatt for manipulering av data i forbindelse med publiseringen av en artikkel i det velrenommerte tidsskriftet Nature Genetics. Artikkelen beskrev hvordan en kunne strippe et spesielt virus for å stoppe bestemte gener i å produsere visse proteinforbindelser som var utålelig for kroppen. Slike proteinforbindelser kan skape såkalte autorimmune reaksjoner, dvs at kroppen begynner å reagere på seg selv med for eksempel revmatisme og psorasis, og kanskje også kreft.