Halvor Moxnes

Professor em. Teologisk fakultet, UiO

På torsdag skal Kirkerådet drøfte et forslag om å halvere støtten til KIFO i 2021 og kutte den helt fra 2022. Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen setter spørsmålstegn ved «hva som er Den norske kirkes ansvar for å opprettholde et religionssosiologisk forsknings miljø som forsker på hele bredden av tro og livssyn i samfunnet.»

Dnks ansvar for helhetlig forskning

Svaret ligger i kirkens oppgave som folkekirke i Norge (Grunnlovens § 16). Det er bare Den norske kirke som kan ta et slikt ansvar for en helhetlig forskning på religionsfeltet. Selv om denne forskningen vil være viktig også for andre, mindre samfunn, har de ikke mulighet for å finne ressurser til det. For kirkens oppgaver i samfunnet er det avgjørende å ha kjennskap til utviklingen av verdier, religion og livssyn. Ikke minst når det gjelder menighetenes medvirkning til lokalmiljøet, tiltak for barn og unge, er samarbeid med andre religions- og livssynssamfunn avgjørende.

LES OGSÅ: «Kirkerådsdirektøren er på ville veier», mener tidligere rektor ved Diakonhjemmet

Mister breddekompetanse

KIFO har en unik kompetanse med et forskningsmiljø som det har tatt 25 år å bygge opp. Det er dette som det foreslås at kirken skal legge ned, for i stedet å «heller kjøpe de tjenester de ser de har behov for.» Dette er den samme Public Management tenkning som det finnes mye av i offentlig sektor, der en ser på seg selv som «innkjøper» som er tjent med konkurranse mellom forskningsinstitusjoner. Men da risikerer en å bygge ned det miljøet som har den sterkeste kompetansen innenfor kirke, religion og livssynsfeltet. En kan nok kjøpe enkelttjenester på anbud, men mister den breddekompetansen som KIFO har.

Folkekirken svikter sitt oppdrag

Jeg tror kirken gjør en alvorlig feil hvis den ser på seg selv som «forskningskjøper» på et størst (og billigst) mulig marked, uten å tenke på langsiktig ansvar for kompetanseoppbygging innenfor forskning om kirke, religion og samfunn. At det har grunntilskudd ut over betaling for enkeltoppdrag, betyr at KIFO kan ta initiativ til langsiktig forskning innenfor feltet kirke, religion og samfunn. Alternativet til nedlegging må være å skape bedre samarbeid mellom kirken og KIFO om målene for slik forskning.

Først og fremst vil jeg advare mot en tenkning som vil innskrenke betydningen av forskning på «hele bredden av tro og livssyn i samfunnet.» Da svikter en oppdraget som vi har som folkekirke til å kjenne til det folket vi skal være kirke i.

LES MER OM KIFO:

Pål Repstad: «Kifo må ikke legges ned!»

Kirkerådet vurderer KIFO-kutt

KIFO fikk krass kritikk i 2015 – forsvarer merkelappen «personlig kristen»