Fjellet som fødte en mus
For meg er det mangel på samsvar mellom visjon og virkelighet i bestrebelsene med å utvikle en ny og bærekraftig liturgisk musikk for Den norske kirke. I 2011 ble framlagt en voluminøs perm med musikk til gudstjenestens faste ledd.
Permen ble distribuert til alle landets menigheter. I disse dager er det imidlertid sendt ut på høring fem hovedserier med forslag til liturgisk musikk. Det er rimelig å spørre om hva som har vært det overordnede målet for det omfattende arbeidet.
I det følgende skal jeg forsøke å knytte noen refleksjoner til innføringen av ny gudstjenestemusikk og til forslaget som er på høring. La meg først hente fram noen linjer fra veiledningstekstene til den nye ordningen. Her er det verdt å merke seg hva som blir sagt om den liturgiske musikken:
«Den norske kirke ønsker å legge til rette for å ta i bruk både den innarbeidede eller tradisjonelle musikken og nyere musikalske former og sjangere som har kvalitet, og som kan være egnet for menighetens deltakelse / … / En større musikalsk bredde i gudstjenesten kan gjøre at mange gjenkjenner musikk som ligger deres hjerte særlig nær» (Gudstjenesteboken 7. 41-42).
Bestill abonnement her
KJØP
