Farvel til religionsfriheten?

MENNESKERETTIGHETER: Historisk sett har en handling som begrunnes religiøst fått sterk beskyttelse. I vår tid møtes den som gjør noe på grunn av religiøs tro med mistenksomhet.

Espen Ottosen, religionsfrihet, debatt
HOLDNINGSENDRING: «I ulike debatter om konverteringsterapi har den nye holdningen til religionsfrihetens betydning blitt veldig tydelig» skriver Espen Ottosen. Her fra demonstrasjon mot konverteringsterapi foran Stortinget i 2019.
Espen Ottosen, teolog og filosof, informasjonsleder i NLM
Publisert Sist oppdatert

Nylig hevdet Rudi Kessel, tidligere katolsk prest, at en spesifikk religionsfrihet er noe vi egentlig ikke trenger. «Alle de friheter som religiøst troende med rimelighet kan kreve, er allerede forankret i de øvrige punktene i den universelle menneskerettighetserklæringen», skrev Kessel i VL 25/9.

Det er fristende å påstå at Kessel slår inn åpne dører. Mitt inntrykk er at svært få nordmenn – inkludert mange kristne – virkelig mener at en spesifikk religionsfrihet er nødvendig. Det motsatte er snarere tilfelle. Mange argumenterer som om det er helt uinteressant om en handling eller en praksis begrunnes religiøst.

Omskjæring og tatovering

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

meninger menneskeretigheter verdidebatt religion trosfrihet