Farlige blindebukker i den muslimske verden

Vårt Land skriver under tittelen «Psykologer vil ha ‘halal-terapi’» (23. februar) om en gruppe norske psykologer og psykoterapeuter som har vært deltakere på en internasjonal konferanse for muslimske psykologer i Indonesia. Med utgangspunkt i dette har de tatt til orde for en «islamifisering av psykoterapi» – hva nå enn det skulle bety - i en artikkel i siste utgave av Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Som sosialantropolog med lang erfaring med forskning og publisering på muslimer i Sør-Afrika og Norge, ser jeg i utgangspunktet positivt på at fagfolk i ulike disipliner forsøker å sette seg inn i kulturelt spesifikke forståelsesrammer. Ønsket fra disse psykologene om å fremme muslimske minoriteters psykiske helse og å nå norske muslimer som måtte ha behov for det med sitt behandlingstilbud, er det heller ikke noe å si på.

Men det bærer dessverre nokså galt av sted når de samme fagfolkene utnevner professor Malik B. Badri (født i Sudan i 1932) til sin faglige autoritet. For Badri har i flere årtier nå vært en eksponent for den såkalte «islamiseringen av kunnskap». Dette er et islamistisk orientert paradigme som særlig kan knyttes til kretsen rundt den nå for lengst avdøde palestinsk-amerikanske akademikeren Ismail al- Faruqi (1921-1986) og Syed Muhammad Naqib al-Attas (1931-), som har sitt virke i Malaysia.