Et ønske om et mangfold av forbilder
FRIKIRKEN: Jeg vet også at jeg, som en av de første kvinnene i hovedpastorrolle i Frikirken, både har vært et forbilde for noen – og definitivt ikke har vært det for andre.
AKADEMIKER: – Det var først da jeg begynte som student på MF at jeg fant kvinnelige forbilder på det å være pastor, skriver Linn Sæbø Rystad, som nå er førsteamanuensis MF vitenskapelige høyskole.
Herman Frantzen
Det manglet ikke på sterke kvinner i Kristiansand Frikirke da jeg vokste opp. Det var mange fine, gøye og varme kvinner som var mine søndagsskolelærere, speiderledere og ungdomsgruppeledere. Når det kommer til kvinner som kunne være forbilde for hvordan jeg skulle leve livet mitt og hvordan jeg hadde lyst til å fremstå både som menneske og kristen hadde jeg mange.
Få i formelle lederposisjoner
Der jeg ikke hadde mange forbilder, og der utfordringene og barrierene lå da jeg var ung, var at det var få kvinner i formelle lederposisjoner. Kvinner kunne da hverken være eldste eller pastorer i Frikirken. Særlig da det som ungdom vokste frem et kall hos meg til å bli nettopp det, var det noe jeg savnet. Frem til jeg flyttet til Oslo og begynte å studere på MF hadde jeg sett svært få kvinner forkynne i en gudstjeneste. Jeg hadde nok sett en kvinne som prest, men kjente ingen og hadde ingen kvinner som jeg kunne identifisere meg med.
