Et forsvar for Den norske kirke
DNK: Granerød og Aadland Høen må gjerne kritisere Den norske kirke. Men som lærer ved en av landets viktigste utdanningsinstitusjoner for tjeneste i Den norske kirke – og medlem i 60 år – må jeg få si at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsene.
Gard Granerød og Ragnhild Helena Aadland Høen
MF vitenskapelige høyskole/Lars Thomas Nordby/NTB
To av mine kolleger ved MF vitenskapelige høyskole har i sommer kommet med til dels sterk kritikk av Den norske kirke (DNK). Hardest ut går kommunikasjonsleder Ragnhild Helena Aadland Høen, som uttaler at hun ikke anser det som trygt å la barn vokse opp der. Utspillet har gitt mange reaksjoner. De dreier seg hovedsakelig om ytringsfrihet. Det gjelder også professor Gard Granerøds støtteerklæring i Vårt Land 22. juli. Men også han kommer med krass kritikk av DNK og skriver at hans «gjespemuskel» er blitt overstrukket «på grunn av politiske utspill fra kirkelig hold».
Granerød og Aadland Høen må gjerne kritisere Den norske kirke. Men som lærer ved en av landets viktigste utdanningsinstitusjoner for tjeneste i Den norske kirke – og medlem i 60 år – må jeg få si at jeg ikke kjenner meg igjen i beskrivelsene. Jeg lurer på hvilke menigheter det er de har gått i? Selv har jeg gjennom over et halvt århundre med kirkegang svært sjeldent opplevd gudstjenester som spesielt politiske. Hverken som barn eller forelder har jeg opplevd gudstjenester i Den norske som utrygge.
Kirken som fellesskap
