Er prestisje viktigst?
MISJONSSAMBANDET: Tidlig i prosessen nektet jeg å tro at det faktisk sto så dårlig til i den stolte, tradisjonsrike misjonsorganisasjonen. Nå har jeg konkludert: Dette er ikke bare ille, men riktig ille!
ADVARER: Å feie det ubehagelige under teppet er å feie det inn i fremtiden, advarer Hans Age Gravaas.
Morten Marius Larsen
«Jeg føler meg lurt», kunne vi lese med store bokstaver på Vårt Lands forside, 1. desember. Det er Endre Stene som føler seg lurt, medarbeideren som over tre år har frontet en massiv, bredspektret kritikk av misjonsgiganten NLM. Det har blant annet handlet om ukultur, tilfeldig og mangelfull behandling av varslere, og kritikkverdig mediehåndtering. Totalbelastningen for Stene har vært stor.
I overkant tøffe ord, vil noen si om Stenes budskap. Det sier ikke vi som har vært Stenes bisittere i en rekke samtaler med NLM-ledelsen. Vi har også hatt tilgang til den rikholdige korrespondansen mellom partene i en årrekke. Jeg har til tider vært sint, skuffet, flau og oppgitt på fotfolkets vegne. Tidlig i prosessen nektet jeg å tro at det faktisk sto så dårlig til i den stolte, tradisjonsrike misjonsorganisasjonen, som også jeg fikk gleden av å tjenestegjøre i, men da under et helt annet lederskap enn de siste 10-12 årene. Nå har jeg konkludert: Dette er ikke bare ille, men riktig ille!
Tragikomedien fortsetter
