En bedre historie, for hvem?
SAMLIV: Da jeg fortalte verden at jeg, en kristen jente, var blitt kjæreste med annen kristen jente, ble mitt tillitsforhold til Gud avskiltet på dagen av kirkens ledere.
BLE EN SAK: – I dag er jeg gift med hun som var kjæresten min i 2003 og sammen har vi fire barn. Jeg og min kone gikk fra å være troende kristne til å bli en sak, skriver Bente Holm. (Illustrasjonsbilde.)
Gorm Kallestad
I november skrev Marcus Vindenes et innlegg i Vårt Land der han argumenterer for at det ikke var på bakgrunn av slavenes vonde erfaringer at slaveri ble avskaffet på 1800-tallet. Med en ny tolkning av Bibelen, var slaveri fra da av i strid med Guds ord som legger til grunn at mennesket er skapt med en verdilikhet, der ingen er gradert og der ingen blir kategorisert. Vindenes avslutter innlegg sitt med å poengtere at det er verdifullt for kirken å lære av disse erfaringene hvor kirken tråkker feil, samtidig som han fremhever sterkt at vi for all del ikke må sette menneskets erfaringer og følelser i sentrum når vi tolker Bibelen.
Er ikke dette en selvmotsigelse? Hvordan skal vi som mennesker og som kirke ta lærdom av erfaringer der vi tråkker feil, dersom erfaringer og følelser skal tones kraftig ned og ikke være en del av det store bildet?
Innlegget er en del av debatten rundt undervisningsopplegget «Identitet og seksualitet», og har ett formål som de selv beskriver slik: «Vi ønsker at kristne kommer sterkere på banen for å formidle en bedre historie om sex enn den som fortelles rundt oss i samfunnet».
