Diskresjonskravet er en urimelig byrde
Beskyttelse: Norske myndigheter avslår ofte asylsøknader fra iranske konvertitter med begrunnelsen at de kan praktisere sin tro i det skjulte. Utlendingsnemnda mener at konvertitter ikke er i fare dersom de «praktiserer diskret». Men denne argumentasjonen er et grovt inngrep i trosfriheten.
UTSENDING: Den kristne iraneren «Tedy» ble uttransportert fra politiets utlendingsinternat på Trandum onsdag 26. februar.På bildet: Støttespiller Bjarte Rydland fra Hamarkirken ser bilen kjøre derfra. Støttespiller Ole Kristian Sameien har tatt bilde.
Marte Vikanes Sameien
Norges Høyesterett slo nylig fast at den iranske konvertitten «Tedy» ikke får beskyttelse. Det viser systemsvikt i vår behandling av trosforfulgte. I 14 år har han levd i Norge uten rettigheter, mens han har kjempet for å få beskyttelse. Nå er han deportert til et av verdens mest brutale regimer for konvertitter og mennesker som motsetter seg å tro og mene det myndighetene bestemmer.
Norske myndigheter avslår ofte asylsøknader fra iranske konvertitter med begrunnelsen at de kan praktisere sin tro i det skjulte. Utlendingsnemnda (UNE) mener at konvertitter ikke er i fare dersom de «praktiserer diskret». Men denne argumentasjonen er et grovt inngrep i trosfriheten.
Tro er ikke bare en privat overbevisning – den leves ut i fellesskap, i verdier, i samhandling, i retten til å mene noe om det livet man lever og hvordan man skal leve det. Retten til å praktisere sin tro, eller fravær av tro, verdier og ytringer i det åpne er fundamentalt for trosfriheten, og det er urimelig og etter vårt syn i strid med flyktningretten å forlange at noen skal skjule sin tro eller fraværet av tro for å unngå forfølgelse.
