Dette er ikke et bilde på «åndelig fattigdom»
PANDEMI: Bildet fra Vår Frue kirke i Trondheim har ofte blitt brukt for å illustrere nedstengingen av kirkene. Men det bildet faktisk viser, er en kirke som holdt åpen.
ÅNDELIG RIKDOM: Bildet av oransje skjerf som stenger annenhver rad i Vår frues kirke i Trondheim, har med tiden blitt en velkjent illustrasjon på stenge kirker. Men det var tvert imot et rikt åndelig liv i denne kirken gjennom nedstengingen.
Gorm Kallestad / NTB
Det er kanskje først nå vi har krefter til å se tilbake på en tid da mye gammel falt og mye nytt fant veien. Der «normallivets grunnleggende koordinater er i ferd med å forsvinne», som den slovenske filosofen Zizek skrev profetisk i pandemiens første dager. Bare i katastrofen, skriver han, evner vi å reflektere over de grunnleggende trekkene i det samfunnet vi lever i.
Han kan dessverre ha rett. Men gjelder dette også for kirken? Har vi i denne tiden sett noe vi ikke så før? Eller har vi bare opplevd en trist, nå avsluttet periode, hvor kirken ble overrumplet av et nødvendighetsspråk som den ikke klarte å protestere mot?
I VL (16/2) skriver sokneprest Morten Stensberg om hvor utrolig flink Den norske kirke var når det gjaldt forvaltning av smittevernet. Ja og Amen, sa kirken hver ganget nye påbud ble lansert. Stensberg hadde håpet på «en teologisk og eksistensiell samtale om hva som skjedde med oss» i denne rare tiden. Men kirken forble taus.
