Det var for min skyld
PÅSKE: Å gi seg hen og slippe taket, er kanskje noe av det vanskeligste ved å være en troende. For hvordan kan du vite at det bærer? At troen i alle situasjoner vil holde deg oppe. Selv da det virker som mest håpløst. For kan Gud egentlig bidra til hvile når børen er som tyngst?
TRO: –Jeg vil erstatte blygsel med stolthet, og jeg vil la lengsel mot troen overvinne angsten mot langfredag, skriver Anita Reitan. Hun ønsket ikke å bli en kristen, men opplevde at dragningen fra kirkerommet ble for sterk. Nå studerer hun teologi.
Erlend Berge
Den stille uke står for døren. For meg skal det bli godt med en stille uke, etter uker med et rasende tempo. Det skal bli godt å roe seg ned og kjenne på livet slik det kanskje egentlig bør leves. I et rolig tempo hvor sjelen henger med. I motsetning til en hverdag hvor jeg til slutt ikke vet opp ned på verken liv eller tro.
En skulle jo tro at en stille uke kun bidro til å gi hvile, men sannheten er at jeg hvert år har kjent på en uro. Den kommer snikende jo nærmere jeg kommer palmehelgen og eskalerer frem mot langfredag. Da har den sin topp, og på lørdag morgen kan jeg igjen puste lettet ut. Lidelsen er over og jeg kan se frem til en fin og rolig påskefeiring.
Den gnagende tvilen
