Det som forandret alt
Koronapandemien minner oss om vår egen sårbarhet. Den bør også minne oss om at det ville vært så mye verre uten tilgang på rent vann og hygienekunnskap – og at det fortsatt er tilfelle for mange i verden.
På trykk i avisen Dagen, 15. desember 2020
Da spanskesyken herjet i Norge på starten av 1900-tallet hadde arbeiderklassen i Kristiania 30 prosent større sjanse for å dø enn middelklassen og borgerskapet ifølge SSB. Årsakene er uklare, men at det fantes smittevernplakater der det sto «Spytt ikke på gulvet inne» sier i hvert fall at det sto dårligere til med hygienekunnskapen hos noen enn hos andre.
Tilsvarende har Nasjonalbiblioteket beskrevet hvordan man under 1800-tallets koleraepidemi – en sykdom som smitter gjennom kloakkforurenset vann – så at de rikere lagene av befolkningen ikke ble like hardt rammet som de fattige. Da gjerne fordi de hadde vask og eget toalett med innlagt vann, eller tjenere som tok inn vann til dem. De fattige hadde derimot store fellestoaletter og hentet vann fra forurensede vannkilder.
Bestill abonnement her
KJØP
