Johan Berg

Nemndleder i UNE

Biskop emeritus Tor B. Jørgensen kritiserer i Vårt Land 4. juli saksbehandlingen i Utlendingsnemnda (UNE). Jeg opplever at det er nødvendig med noen bemerkninger til innlegget. Jeg er nemndleder i UNE og har selv vurdert en rekke konvertittsaker, og er derved godt plassert for å kommentere. Det er dog mine egne bemerkninger og jeg uttaler meg ikke på vegne av UNE.

Det er viktig å ha med seg at vi i UNE behandler et stort antall saker vedrørende konvertering i nemndmøte der en nemndleder sitter sammen med to leknemndmedlemmer. Blant nemndmedlemmene er det både diakoner og prester fra både Den norske kirke og andre kirkesamfunn. Det er således ikke slik at det ikke finnes kompetanse på tro eller livserfaring i nemndene. I mange saker vedrørende konvertering møter også prester og andre personer fra menighetene som vitner, eller de har uttalt seg skriftlig. Noen saker avgjøres etter en samtale med klageren der han/hun får forklare seg direkte for nemndlederen.

• LES OGSÅ: Ankesaken til den afghanske familien: Teologer føler seg tilsidesatt som sakkyndige

Det må være reell fare for forfølgelse

De fleste saker vedrørende konvertering avgjøres på troverdighet eller manglende risiko for forfølgelse ved retur. For å ta det siste først: Det må være en reell fare for forfølgelse ved retur til hjemlandet. «Forfølgelse» er handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, for eksempel fysisk eller psykisk vold eller straffeforfølgelse som er uforholdsholdsmessig eller diskriminerende. Risikoen vurderes ut fra tilgjengelig landinformasjon og informasjon om den aktuelle klagers aktivitet i Norge.

Det er ikke slik at UNE pålegger noen å være diskre i sitt hjemland, men UNE tar utgangspunkt i hvilken aktivitet man har hatt i trygghet her i landet. Det har formodningen mot seg at en person vil være aktiv og synlig i hjemlandet om man ikke har vært det her. I enkelte land vil det å være konvertitt i seg selv utgjøre en fare mens i andre land vil det bare være de synlige, de som tiltrekker seg oppmerksomhet, som vil være i risiko for forfølgelse. Alt dette tas hensyn til i den vurderingen som foretas av UNE.

Troverdighet avgjør

Andre saker vil bli avgjort på bakgrunn av troverdighet. Forskning viser at ingen av oss er spesielt flinke til å avgjøre om andre lyver, det være seg verken jurister eller prester. Men UNE har fordelen av å sitte med hele saksmappen og kan sammenholde forklaringen nå med tidligere forklaringer og andre opplysninger i saken. Dette er en fordel som menigheter ikke har da de er prisgitt de opplysningene som klageren velger å gi dem.

UNE har heller ikke noen egeninteresse i sakene, mens det jo bare vil være naturlig at prester og menighetsmedlemmer ønsker at personer skal konvertere til kristendommen. I tillegg kjenner de ofte personen personlig etter samvær i menigheten. Er det helt utenkelig at dette kan påvirke deres vurdering av troverdigheten til den aktuelle personen?

Det er ikke slik at konvertitter skal utsettes for noen eksamen i kristendommen. Men når man skifter religion, noe som for en fra en islamsk bakgrunn vil være et meget stort skritt, så må det forventes en viss refleksjon. Det må også forventes at man har en basiskunnskap om hva man konverterer inn i. Man kan ikke konvertere inn i noe uten å ha en grunnleggende forståelse, f.eks. om hvem Jesus var og hans betydning. Det er ikke tilstrekkelig å komme i nemndmøte og forklare: «Islam er bare krig og hat, kristendommen bare fred og kjærlighet.»

• LES OGSÅ: UNE mener kirkeasylanter er løgnere. I retten følte konvertittene seg hørt

Rettspraksis

Metoden sakene vurderes på er for øvrig opprettholdt av domstolene. Det heter i en dom (LB-2012-166185) fra 2014, der Jørgensen for øvrig var vitne:

«Lagmannsretten finner imidlertid at formell dåp, deltakelse i religiøse sammenhenger og kunnskap om kristendommen ikke i seg selv er egnet til å skille reelle konvertitter fra bekvemmelighetskonvertitter i en sak som denne. I en pågående tvist om retten til asyl, hvor det er avgjørende for asylsøkerens utsikter til å få oppholdstillatelse i Norge, kan man ikke se bort fra muligheten for at dette er strategiske handlinger for å oppnå et ønsket gode. Av samme grunn finner ikke lagmannsretten å kunne legge avgjørende vekt på forklaringene fra personer som har møtt NN i kristne sammenhenger eller vurdert hans overbevisning slik sokneprest har. Også for disse vil det være vanskelig å skille personer med en genuin kristen overbevisning fra dem som opptrer strategisk for å oppnå asyl. Lagmannsretten legger til grunn at NN har fremstått som oppriktig i sin kontakt med kristne miljøer, men hans engasjement må ses i lys av den verserende saken. Etter lagmannsrettens syn må det også legges til grunn at deltakelse i kristne miljøer ikke har utgjort noen belastning for NN. Han er blitt møtt med velvilje og vennlighet og har funnet et sosialt fellesskap, noe som i seg selv er attraktivt for en ung mann uten noe nettverk i Norge.

Lagmannsretten slutter seg til flertallet i UNE sin vurdering av klagerens beskrevne refleksjonsnivå som overfladisk. Etter lagmannsrettens syn ga han heller ikke under ankeforhandlingen uttrykk for en mer reflektert holdning.»

Det er uetisk å kreve særordninger for «våre egne»

Det kan fremstå som om at ønsket om et annet resultat i saker vedrørende konvertering medfører at man mister det prinsipielle av syne. Jeg beskrev i et debattinnlegg på verdidebatt.no forslaget fra regjeringen vedrørende behandlingen av konvertittsaker i UNE, et forslag Tor B. Jørgensen hyller, som «krenkende og uetisk, ukristelig og ulovlig». Det er en vurdering jeg opprettholder.

Man glemmer at hvis UNE ikke har kompetanse på konvertering så har vi heller ikke kompetanse på seksuell legning, politisk overbevisning, etniske spørsmål med mer. Ordningen må da endres for alle asylsøkere. Det er for meg uetisk å kreve særordninger for «våre egne». Hva med forfølgelsen av for eksempel homofile i Russland og Polen? Den norske kirke og andre burde heller være bekymret for rettssikkerheten for alle asylsøkere fremfor å fokusere på en liten gruppe mennesker.

LES MER:

Prester skal bli hørt i konvertittsaker

Pensjonert prest: «Mange av konvertittsakene er som direkte overgrep»

«Neppe noen i byen leste Bibelen så mye som Hamed. Men han ble ikke trodd av Norge»