«Det er mange som har kjent på avstand mellom liv og lære i Frikirken»
FRIKIRKEN: Det er mange som har kjent på avstand mellom liv og lære i Frikirken. Det er og blir et stort problem, i menighetene og i ledelsen.
KVINNERS ROLLE: Kjetil Gilberg i Kraftverket og Heidi Garvik i Sandnes Frikirke under Frikirkens synodemøte i 2022. Frikirken har en lang vei å gå før de fullt ut har tatt vedtaket om å åpne for kvinnelige pastorer og eldste på alvor, mener Antonsen.
Marit Mjølsneset
Selv om jeg til slutt endte som prest i Den norske kirke har jeg fremdeles et stort og bankende hjerte for Frikirken.
Jeg er oppvokst i Frikirken, og har helt siden jeg var liten betraktet min menighet som min familie. Da jeg fylte 5 år inviterte jeg alle i bursdagen min. Det var umulig for meg å gjøre forskjell på noen. Vi var et felleskap hvor alle var like viktige. Den gamle tantas vitnesbyrd hadde like stor betydning som pastorens preken, mennene som bygde kirkestua på dugnad like viktige som damene som sydde duker til inntekt for misjon.
I 2005 var jeg 12 år og tilbrakte da min andre sommerferie på rad på synodemøtet. Der skulle spørsmålet om kvinners ordinasjon til pastor og eldste avgjøres. Mamma var delegat og jeg satt ivrig på tilhørerbenken og fulgte med. Da jeg ser tilbake – tror jeg at det var her min interesse for teologi startet.
