Det er ingen heksejakt. Det handler om tillit.
MISJONÆRBARNA: Slik jeg ser det, gjorde Ottosens behov for «å få rett» overfor Øystein Stene han blind for å ta menneskelige hensyn.
– Spørsmålet må koke ned til om Misjonssambandet kan gjenreise tilliten hos alle dem der den er brutt, uten å ta et oppriktig selvoppgjør. Det koster, men den timen er kommet for hovedstyret og generalsekretæren å ta, skriver Dag Øivind Østereng. På bildet: Øystein Stene og Espen Ottosen.
I Vårt Land 23.04.24 kan vi lese at Livar Veggeland og Tore Vågen slår ring om Espen Ottosen. Vågen omtaler den offentlige kritikken av Ottosen som «heksejakt» og knebling av debatten. Vågen konstaterer nøkternt at timingen til Ottosen kanskje ikke var den beste, men gir likevel Ottosen full støtte og tillit, og vender kritikken tilbake mot kritikerne. Særlig kritisk er han mot Hans Aage Gravaas som har kalt Ottosens sak i Misjonssambandets for organisasjonens «Kjerkol-sak» og mener Ottosen må gå fra sin stilling.
Til Ottosens forsvar vil jeg først si at han ikke selv har bedt om få offerrollen. Den er det Veggeland som gir ham. Dette tjener ikke Veggeland til ære, og ikke Ottosen til gagn. Ottosen er verken offer eller utsatt for noen heksejakt. Ottosen har fått kritikk for en offentlig handling på NLMs plattform, Utsyn. En sak som er godt dokumentert av Vårt Land 22.04.24.
Hvor er lederskapet?
