Det er flommer nok til alle
SYNDFLODEN: Flommer er en naturlig del av jordsystemet. Det er ikke dermed sagt at 1. Mosebok kan tolkes bokstavelig.
KILDE TIL MYTER: – Naturkatastrofer har alltid etterlat seg spor i folk og samfunn og er blitt gjenfortalt til nye generasjoner og tolket videre. Men forståelsen av geologisk tid har for lengst skilt lag med bibelens tider, påpeker tre naturvitere. Bildet viser en februarstorm på Englands sørkyst.
Jacob King
Vi har lagt merke til interessen for syndfloden den siste tiden, og har fulgt med på synspunkter som er dukket opp i Vårt Land.
Charles Jourdan skrev 10. februar om at mange kristne tolker 1. Mosebok (1-11) og lovtekstene i de fem Mosebøkene bokstavelig, og at de ikke tar «hensyn til kunnskapen vi i dag besitter innen geologi, biologi, eller bibelforskning.» Jourdan, som titulerer seg som geolog og prest i Metodistkirken, har skrevet et ryddig debattinnlegg. Jourdans konklusjon om at naturen ikke må «tvinges inn i et ønsket teologisk og moralsk tankesett påvirket av gamle lovtekster» burde egentlig ikke føre til en videre debatt. Likevel tok Rolf Furuli til motmæle i et innlegg i VL 16. februar.
Furuli påpeker at han ikke er kreasjonist, men argumenterer likevel med at det finnes «…geologiske data som taler for at skapelsesberetningen i første kapittel i 1. Mosebok er en bokstavelig, historisk beretning.» Han har visstnok dokumentasjon på at en flom har dekket hele jorden. Dette er selvfølgelig oppsiktsvekkende, ikke minst siden ingen forskere noen gang har funnet bevis for en slik hendelse. Det var riktignok mange i geologiens barndom som tolket lokale flommer som spor etter bibelens syndeflod, men dette synet forsvant i kjølvannet av Opplysningstiden.
