Steinar Larssen

Cand. polit, cand. philol, master i spesialpedagogikk

Debatten om læreryrket og lærerutdanningene er i gang igjen etter at søkertallene til høyere utdanning ble klare 20. juli.

For oss som har lang erfaring fra undervisningsstillinger i skolen, er ikke utviklingen uventet. Tvert om. For sammenliknet med tallene fra 2019 har antallet førstevalgsøkere til lærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og de integrerte lektorutdanningene i 2020, gått ned med henholdsvis 5, 13 og 9 prosent.

Fordi søkningen til høyere utdanning totalt sett har økt med 9 prosent, kan en med en viss rett si at lærerutdanningene har sunket med henholdsvis 14, 22 og 18 prosent.

Steinar Larssen, cand. polit, cand. philol, master i spesialpedagogikk
Foto: Arnfinn Johnsen

«Årslønnen ligger i alle fall 50.000 kroner for lavt. Denne underbetalingen er en av faktorene som bidrar til å svekke anseelsen til lærere», skriver Steinar Larssen. Foto: Privat

• LES OGSÅ: «Forholdet til vår kristne arv bør ligge til grunn når vi diskuterer skolegudstjenestene»

Underbetaling

Hva skyldes det når det generelt er en klar økning i antall studenter som søker høyere utdanning? Følgende enkle faktum: Kommende studenter har innsett at norsk skole er nitid detaljstyrt, bedriver en kritikkverdig personalpolitikk preget av elendige arbeidsforhold der flere lærere er kontorplassert i små fellesrom.

Og at årslønnen ligger i alle fall 50.000 kroner for lavt. Denne underbetalingen er en av faktorene som bidrar til å svekke anseelsen til lærere.

Kommende studenter vil vel også ha registrert hva lærere som daglig møter problemene i klasserommene, har fortalt om hvordan de har det. Lektor Simon Malkenes sørget for at problemet ble satt på dagsorden i mars 2018 da han i Dagsnytt 18 beskrev sin hverdag ved Ulsrud videregående skole i Oslo.

Astrid Søgnen var på dette tidspunktet direktør for utdanningsetaten. Rektor ved skolen startet en resultatløs prosess mot Malkenes. Deretter ble Malkenes sykmeldt, men senere tildelt Fritt Ords honnørpris fordi han tok bladet fra munnen: «Han har mer enn de aller fleste gjort en stor innsats for å skape en kritisk debatt om norsk skole og Oslo-skolen spesielt», sa Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord (Nrk).

Trusler og vold

Desember 2019 publiserte Nrk en kronikk underskrevet av 28 lærere ved Lofsrud skole hvor de blant annet fortalte at: «Grensene for hva som anses som normaladferd i klasserommet har blitt dramatisk forflytta: Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier.»

Her må det legges til at mye av utviklingen skyldes innføringen og skjerpingen av kravene i opplæringslovens paragraf 9a, slik lektor og hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Bergen, lektor Roar Ulvestad, påpekte i Utdanningsnytt. Denne omstridte paragrafen har i praksis fratatt lærere muligheter for å gripe inn overfor elevene fordi lærere som griper inn, risikerer påtale og lavere lønn når lønnspotten fordeles lokalt og skjønnsmessig av rektor i videregående skole.

Resultatet er en passivisering og en økning i «uønsket adferd» slik lærere ved Lofsrud skole beskriver situasjonen. En skal også merke seg at lærere er fraværende i den offentlige debatten om skoleverket fordi de ikke tør å si eller skrive hva de mener. Malkenes-saken skremmer.

Øk årslønnen

Derfor har kommende studenter valgt andre utdanningsveier enn dem som leder inn i skoleverket. I alle fall de som har karakteren 4 og 5 fra videregående skole og kan konkurrere om studieplasser for sivilingeniører og jurister. For disse yrkesgruppene er lønnsnivået vesentlig høyere enn i skoleverket.

Professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Karl Øyvind Jordell, påpeker at karakterkravene for å komme inn ved lærerutdanningene er gjennomsnittlig 3,5 med krav til 3 i norsk og 3 i matematikk som ble hevet til 4 i 2016.

Det var daværende skoleminister Kristin Clemet som innførte karakterkravene for norsk lærerutdanning. Jordell påpeker at en ikke kan heve karakterkravene for inntak til lærerutdanningene uten å øke årslønnen og legger til: «Vi får de lærerne vi betaler for».

Søkertallene fra årets studieopptak tyder på det samme.

 

LES MER:

Elevar bruker skolelunsjen til å sjå på Netflix. – Knallhard kamp å stå imot, seier Ane Dahl Torp

«Min generasjon går nesten aldri på gudstjeneste. Hva hadde skjedd om vi begynte å gjøre det?»

Frykter 13 millioner flere barn blir giftet bort. Unge jenter utnyttes for økonomisk vinning