«Derfor ser jeg meg nødt til å trekke meg fra utvalget»
FRIKIRKEN: Deltakelse som representant for et mindretall opplevdes som nytteløs, om målet var å overveie andre muligheter enn flertallssynet.
SAMLIVSUTVALG: Vi hadde ikke dialog som metode i arbeidet. Vi hadde heller ikke særlig fremgang med dialogskriftet. Derfor ser jeg ser meg nødt til å ta ut dissens og å trekke meg fra utvalget, skriver Bjørdal. Bildet er fra Vestre Frikirke i Oslo, hvor Kraftverket har sine gudstjenester.
Erlend Berge
På Frikirkens synodemøte sist sommer var likekjønnet samliv tema. I høst ble et utvalg oppnevnt av synodestyret for å jobbe videre med saken. Jeg ble spurt om å delta som representant for sakens mindretall og takket ja. Vi var seks oppnevnte som sammen skulle levere to dokumenter: et forslag til «en helhetlig samlivsteologi» og «et dialogskrift», som skal legge til rette for samtalen mellom forskjellige syn. I begynnelsen sa jeg at utvalgets mandat ble for omfattende. Arbeidet burde vært delt på to utvalg. Opplevelsen min er at alle har gitt arbeidet et realt forsøk. Men vi hadde ikke dialog som metode i arbeidet. Vi hadde heller ikke særlig fremgang med dialogskriftet. Derfor ser jeg ser meg nødt til å ta ut dissens og å trekke meg fra utvalget. Deltakelse som representant for et mindretall opplevdes som nytteløs, om målet var å overveie andre muligheter enn flertallssynet.
Ikke dialogisk meningsbrytning
Jeg ble med i dialogutvalget i håp om samtale og meningsbrytning om synet på likekjønnet kjærlighet. Selv mener jeg dette verken er et bekjennelsesspørsmål eller kirkesplittende. Det ble ikke dialogisk meningsbrytning i utvalget. Årsaken ligger, slik jeg ser det, i forholdet mellom mandatet og sammensetningen av utvalget. Det var skjevt sammensatt for å ivareta synodens vedtak om å bekrefte gjeldende lære. Vi ble stående i en spagat mellom to svært forskjellige oppgaver. På den ene side å beskrive og utdype det gjeldende synet og lage en helhetlig samlivsteologi. Og på den andre side, å lage et dialogskrift som skal hjelpe en vanskelig samtale i kirkesamfunnet og menigheter. De to tilnærmingene til samlivsteologien er for ulike. Og tiden vår var for knapp. Da jeg meldte at dette oppleves som en for krevende og kompleks oppgave, fikk jeg sympati fra synodestyret. De valgte likevel ikke å endre noe.