Der gamle hinduguder nå skal trumfe alt
HINDUNASJONALISME: India har tatt enda et dramatisk skritt mot å bli et teokrati der gamle hinduguder trumfer demokrati og religiøse minoriteters rettigheter. Våger Norge å si tydelig fra?
STORSLÅTT TEMPEL: Mange hadde møtt opp da Indias statsminister Modi innviet det nye tempelet til ære for guden Ram, på ruinene av Babri Masjid-moskeen den 22. januar i år. Johannes Morken frykter at dette markerer slutten på det sekulære India.
Rajesh Kumar Singh
Statsminister Modi innviet 22. januar et majestetisk hindutempel i byen Ayodhya, drøyt 50 mil øst for hovedstaden New Delhi. Der tempelet er reist lå tidligere den kjente Babri Masjid-moskeen, som i en dramatisk aksjon ble revet i 1992. Bak rivningen stod aktivister fra den paramilitære RSS-bevegelsen og det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP), som de siste ti årene har vært Indias regjeringsparti. Rivningen i 1992 utløste opptøyer der 2000 mennesker ble drept – de fleste muslimer.
Den langt over 400 år gamle moskeen ble revet fordi hinduer mener at den var reist et sted der den populære hinduguden Ram ble født for 7000 år siden. Å rive en kjent moské og deretter innvie et majestetisk tempel fremstår som en triumf, ikke minst for den voksende bevegelsen av hindunasjonalister, som vil gjøre India til et land for hinduer.
Tempelinnvielsen virker også å være populær langt utenfor de religiøse nasjonalistenes marsjerende rekker. Indiske medier var stappfulle av omtaler av innvielsen, og skolene fikk fri. Statsminister Modi øker åpenbart sine sjanser til enda et gjenvalg når velgerne om noen uker skal gå til urnene. Hindunasjonalistene fester sitt grep.
