Den politiske forpligtelse

I sin nøkterne og grundige bok Den politiske forpligtelse tar Sørlander leseren med på en filosofisk tour de force når det gjelder å forstå hva som har gått galt i den vestlige verdens politiske diskurs. Sørlander argumenterer dessuten instendig og kraftfullt for sitt syn om at sekulært demokrati bør være den foretrukne styreform i ethvert sivilisert samfunn. I forlengelsen av dette er han spesielt opptatt av å påvise at islam og kristendom i utgangspunktet ikke har de samme forutsetninger for å sameksistere med, for ikke å snakke om kunne gi opphav til, sekulære demokratier. Så langt jeg kan bedømme, lykkes han ganske godt med akkurat dette.

Boken er uansett en fryd å lese, og preges av krystallklare resonnementer; skrevet på en slik måte at enhver noenlunde oppegående leser klarer å henge med (se diverse smaksprøver nedenfor, og bedøm selv), selv om den også inneholder noen avsnitt som krever litt ekstra av alle oss som er legfolk der Sørlander er ekspert.

I boken blir det rådende godhetsregimets ulike representanter – politikere, byråkrater, forskere, journalister og redaktører, samt nedlatende og belærende antirasister, multikulturalister, og hva det nå måtte være – avkledd og satt på plass på en måte jeg knapt har sett maken til. Dette er en bok som bør gi de herskende eliter i hele Skandinavia grunn til å skjelve i buksene. Og så sant den blir oversatt til andre språk (hvilket den absolutt bør), burde den også i resten av Vesten kunne avføde an passe dose stotring, famling og avslørende utenomsnakk hos selvrettferdige besserwissere som har vendt seg til at de ikke trenger å tenke for å begrunne sin selvdestruktive politikk.