Kjell Arne Morland

Sokneprest i Melhus

Jeg kommer til å være lojal og lese opp brevet fra biskopene om dåpen under gudstjenesten søndag 12. januar. Jeg gjør det til tross for mange motforestillinger om teksten. I Vårt Land 9. desember leste jeg kritiske reaksjoner fra både Marius Timman Mjaaland og Trond Bakkevig. Min hovedinnvending er imidlertid en annen: Dette brevet forsøker å selge dåpen på billigsalg, slik at man underslår at en dåp må følges opp for å kunne virke til frelse.

Kjell Arne Morland, sokneprest i Melhus.
Foto: Asbjørn Morland

Dåpen er en gave

Til jul fikk jeg den nye boken som Harald Hegstad har kommet med i høst: Dåpen. En nådens kilde. Den var det virkelig verd å lese, og jeg håper at den blir et standardverk om saken for mange tiår framover. Hegstad skriver i forordet at han har valgt «å særlig ta utgangpunkt i dåpens karakter av virkekraftig tegn og forholdet mellom dåpen som hendelse og prosess.» Dåpen framstilles som den viktigste hendelsen i den prosessen det er å innlemmes i kirken. Den er et tegn på hva som skal prege hele livet, og kan ikke oppfylles helt før etter døden i det evige livet. Det handler om at vi dør med Kristus og reises opp til det nye livet i etterfølgelse av ham.

Dåpen er et løfte fra Gud som står fast fra hans side: Han vil være med oss! Men dåpen er til ingen nytte dersom den ikke tas imot i tro av den som er døpt, en tro som endrer karakter etter som man vokser fra å være barn til å bli voksen. Dåpen er altså både en gave og en livslang oppgave, nemlig å være på Guds side i kampen mot ondskapen i oss selv og i verden rundt oss.

• LES MER: Knallhardt ut mot Bispemøtets nye dåptekst: – En ubegripelig tekst

Betenkelig strategi

Så skriver Hegstad på s 141: «I en situasjon der dåpstallene viser en synkende tendens, kan det være en nærliggende strategi å gjøre terskelen til dåp så lav som mulig». Det er en fristelse å «gjøre selve innholdet i dåpen så utydelig som mulig for ikke å støte noen fra seg». Dette er en betenkelig strategi, mener han. «For det første bryter det med det kirken eksplisitt gir uttrykk for i sin lære og sin liturgi. Kirken må være sannferdig». «For det andre er det uttrykk for manglende respekt overfor potensielle dåpsforeldre og deres rett til å gjøre informerte valg». Man blir rammet av «anklager om villedende markedsføring».

Kortsiktige gevinster

Jeg er enig med Hestad i at biskopene ikke klarer å stille den riktige diagnosen når de går ut med et slikt brev. Hovedproblemet er ikke at nybakte foreldre trenger tilskyndelse til å døpe sine barn. Problemet er «den kristne troens svekkede stilling både blant kirkens medlemmer og i samfunnet generelt. I en slik situasjon blir kirkens primære utfordring ikke å fremme dåpen isolert sett, men å forkynne budskapet om Jesus Kristus på en slik måte at mennesker kommer til tro og søker dåp for seg selv og sine barn» (s142).

Den strategien biskopene nå har valgt, kan i beste fall gi svært kortsiktige gevinster: Hva hjelper det å få noen flere i denne generasjonen av dåpsforeldre til å døpe barna, dersom forpliktelsen til oppfølging er så svak at barna ikke stimuleres til å leve som kristne? Da taper vi dem i neste omgang.

• LES MER: Dette er Bispemøtets dåpstekst

Trosopplæring

Det som er den virkelige utfordringen vår, er bevisstgjøring av døpte kristne. Derfor ville en strategi for trosopplæring også for voksne vært mer treffende. Jeg ser av referatene for bispemøtet at de arbeider med å utarbeide en lengre tekst om dåpen. Den skal gjøres ferdig på møtet i februar i år, og den skal stiles til kirkens ansatte. Det går an å håpe at de da setter dette korte brevet inn i en mer helhetlig plan med en mer gjennomtenkt dåpssatsing.

Da håper jeg at de tar fatt i det som er den virkelige utfordringen. Den dokumenteres i samme utgave av Vårt Land der Mjaaland og Bakkevig kom med sin kritikk: Det er hele 40 prosent av kirkens medlemmer som ikke tror på noe liv etter døden, 35 prosent tror at vi får komme til Gud og leve med alle de andre døde. 11 prosent vet ikke, og bare 7 prosent tror at vi enten blir frelst eller fortapt. Hvordan kan vi forvente at foreldre i en kirke der bevisstheten om kristen lære er så svak, kan anse det for avgjørende viktig å døpe sine barn, og deretter følge opp med trosopplæring?

 

LES OGSÅ:

Kirkevalget førte til at flere meldte seg ut av Den norske kirke i 2019

Datatilsynet vil ikke tillate at tros- og livssynssamfunn får meldinger om nyfødte