Kirke

Vil ikke tillate meldinger om nyfødte

Bør tros- og livssynssamfunn få tilgang til fødselsmeldinger, for å sende dåpsinvitasjon til medlemmer som har født barn? Datatilsynet mener nei.

– Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for å lage en slik lovhjemmel, sier Knut Brede ­Kaspersen, juridisk fagdirektør i Datatilsynet.

Fram til 1. oktober i fjor mottok Den norske kirke (Dnk) fødselsmeldinger fra Folkeregisteret når medlemmer fikk barn. Ordningen ga menighetskontorene mulighet til å kontakte de ferske foreldrene for å invitere til dåp.

Med innføringen av ny folkeregisterlov ble det imidlertid slutt på praksisen. Personopplysninger om nyfødte barn av medlemmer anses som taushetsbelagt informasjon. Dermed er det blitt mer ressurskrevende enn tid-­ligere å sende ut dåpsinvitasjoner, noe som har skapt frustrasjon i menigheter.

– Dåpstallene vil falle fra 47 prosent til 30 prosent i løpet av 2019 hos oss, anslo Andreas Eidsaa, kirkeverge i Sandnes, overfor Vårt Land i fjor.

Ny utredning

Den gamle ordningen er likevel ikke borte fra regjeringens bevissthet. Da forslaget til ny tros- og livssynslov ble lagt fram i sommer, ble det varslet at Barne- og familie-­departementet vil utrede folkeregister-tilgangen på ny.

Utredningen er nå i gang, og denne gangen skal det vurderes om alle tros- og livssynssamfunn bør få hjemmel til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger om medlemmers fødsler. Da denne ordningen fantes, var det i ­hovedsak kun Dnk som opplevde at den fungerte.

Hensynet til personvern og den enkeltes rett til privatliv står sentralt når det nå skal vurderes om trossamfunn skal få tilgang til taushetsbelagte opplysninger, ifølge departementet. Dette hensynet må veies mot trossamfunnenes behov for opplysningene og hva de skal brukes til. Tilgangen må også sees i lys av blant annet EUs nye personverndirektiv GDPR.

Gode grunner

«For foreldre vil det kunne oppleves som et urimelig inngrep i privatlivet dersom staten – uten deres samtykke – skal opplyse tros- eller livssynssamfunnet de er medlem av, om at de har født et barn. Enkelte kan også oppfatte dette som sensitivt, for eksempel hvis barnet er født utenfor ekteskap», skriver departementet i et brev som de nylig har sendt ut til berørte organisasjoner som de ønsker innspill fra.

Datatilsynet er blant dem som har kommet med innspill til utredningen, og de er tydelige på at personvern veier tyngst i denne saken.

– Dette er taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret. Folk flest vil da ha en forventning om at personopplysningene ikke utleveres til andre uten at det er særlig behov for dette. Det må med andre ord gode grunner til at slik tilgang skal gis, sier juridisk fagdirektør Knut Brede Kaspersen.

Må være behov

Et annet formål med tilgangen til fødselsmeldinger har for Den norske kirke vært å føre register over sine såkalte «tilhørige», slik de er pålagt å gjøre etter Kirkelovens bestemmelser. Det er kun dåp som gir medlemskap i Dnk. Barna som ikke blir døpt, men som har minst én forelder som er medlem i kirken, regnes som tilhørige og står i registeret fram til de fyller 18 år.

Med ny tros- og livssynslov skal ikke lovreguleringen om barns tilhørighet videreføres. Dermed «vil verken Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn ha lovfestede rettigheter som medfører behov for å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret», påpeker departementet. «Departementet vil heller ikke ha behov for slike opplysninger i forvaltningsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.»

Også dette argumentet ligger til grunn når Datatilsynet anbefaler nei til folkeregister-tilgang.

– Regelverket forutsetter at det må være behov for opplysningene for at det skal være lovlig å behandle dem, sier Kaspersen, og viser til personvernsforordningens artikkel 6.

Departementets interne utredningsarbeid skal etter ­planen ferdigstilles på nyåret. Departementet har ikke tatt stilling til hvordan det skal følges opp, for eksempel om et forslag skal sendes på høring.

LES MER:

Human-Etisk forbund anklager Den norske kirke for å bryte loven

---

Tilhørige

  • Inntil oktober i fjor ble udøpte barn der minst én av foreldrene var medlem i Den norske kirke automatisk ­registrert i tilhørighetsregisteret til Den norske kirke.
  • Barna ble registrert som tilhørige til de var 18 år, og forsvant da ut av registeret hvis de da ikke lot seg døpe.
  • Med folkeregisterloven er tilhørighetsregisteret er under utfasing. Rundt 130.000 barn som ennå ikke er fylt 18 år og som er født før 1. oktober­ 2018, er likevel oppført i ­registeret.

---

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke