Catch 22: det absurde fenomen

Alle opplever absurde forestillinger i/av livet! Det er enormt mye vi ikke forstår. Som mennesker er vi utrustet med en bestemt form for fornuft - det menneskelige intellekt - til adskillelse fra dyrene, og dette intellektet er ment til å være i tjeneste på åndens premisser. Men vi blir kontinuerlig eksponert, i mer eller mindre grad, for absurde og kaotiske impulser. Dette er ikke «morsomt» å forholde seg til, men min påstand er: Lærer vi å forstå hvordan/hvorfor Catch22-situasjoner oppstår, så vil frihet som mulighet alltid være nærliggende. Dette er gode nyheter!

Catch-22, som fenomen, har alltid utfordret Menneskets splittede natur, først og fremst som drivkraften til menneskenes selvmotsigelser. Sett i en forgjengelig sammeheng, så beskriver det menneskets vanskeligste dilemmaer, vanskelige i den forstand at viljen til handling fremstår som umulig - fra to sider. Joseph Heller skrev romanen «Catch-22» i 1961, og i flere variasjoner over inkonsekvens maler han et dystert bilde av Mennesket som er overmannet av verdens lenker - formørket av byråkratiets fordringer. Når et menneske blir tvunget til å motsi sin egen fornuft - sin åndskraft - så fremstilles en grad av absurditet. Desto mer av det absurde som vi aksepterer, jo mer mister vi vår egenart, og vi blir schizoide maskiner: istand til å utføre alle handlinger, men ikke istand til å føle dem. Nå følger et avsnitt fra boken «Catch-22» hvor Heller gir én definisjon av fenomenet(min oversettelse fra den engelske utgaven; hvor han beskriver Orr, hovedpersonen i boken, som var satt til å fly bombetokt under annen verdenskrig, mot sin egen vilje):

«Det var kun én hake og det var Catch-22, og denne spesifiserte; at bekymring for egen sikkerhet, når man befant seg i farefull situasjon som var reell og umiddelbar, var et uttrykk for de rasjonelle prosesser som fremkommer i et fornuftig intellekt. Orr var sinnsyk og han kunne få flyforbud. Han trengte bare å spørre; og med en gang han gjorde det, da var han ikke lenger sinnsyk, og derfor måtte han fly flere oppdrag. Orr var sinnsyk om han fløy flere bombetokter og fornuftig om han ikke gjorde det, men om han var forstandig, da måtte han fly flere oppdrag. Hvis han fløy dem var han sinnsyk og derfor trengte han ikke å utføre oppdragene; men om han ikke ville fly disse oppdragene, så var han frisk i forstanden men måtte likevel fly oppdragene».