Blir kristne konvertitter behandlet rettferdig?

JUSS: Kan vi være bekjent av å følge ett resonnement når det gjelder beskyttelse som følge av seksuell orientering, og et annet når det gjelder beskyttelse som følge av tro?

I RETTEN: Tedy, den iranske asylsøkeren, avbildet i Høyesterett sammen med sine støttespillere. Ole Kristian Sameien (t.h.) leder NLMs forsamling på Hamar der iraneren er aktiv.
Arne Willy Dahl
Publisert Sist oppdatert

Den 19. desember avgjorde Høyesterett en ankesak om en iransk asylsøker som hadde konvertert til kristendommen og nå fryktet forfølgelse i Iran på grunn av troen hvis han ble sendt tilbake. Saken har flere detaljer som gjør at jeg ikke vil kritisere Høyesteretts avgjørelse som sådan, men ta opp et viktig prinsippspørsmål som saken reiser.

Høyesterett legger til grunn, slik forholdene for tiden er i Iran, at han ikke behøver å frykte forfølgelse dersom han utøver troen på en diskret måte, og avstår fra utadrettet og misjonerende virksomhet. Det juridiske spørsmålet er om det har noen betydning hva årsaken til denne diskresjonen er – typisk frykt for forfølgelse eller ulike former for sosialt press. Har man krav på asyl dersom årsaken til at man opptrer diskret er frykt for forfølgelse?

Med andre ord: Hvis man vil praktisere sin tro på en diskret måte uansett, og dermed unngår forfølgelse, er det ikke grunnlag for å innvilge asyl. Men hvis man er presset til diskresjon, kan kanskje saken stille seg annerledes.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

verdidebatt meninger