Autoriteten i presteembetet
VEIEN TIL PRESTETJENESTE: Det er ikke lenge siden teologiutdanningen og prestetjenesten var forbeholdt menn. Nå må vi spørre oss om det er slik at når kvinnene kommer inn, ryker makta og prestisjen ut.
KVINNELIG AUTORITET: Mari Saltkjel mener det er behov for å se på den alternative veien til prestetjeneste med et kjønnskritisk blikk. – For der kvinnene kommer inn, forsvinner makten og prestisjen ut, skriver hun.
Helene Moe Slinning/Presteforeningen
«De kjønnskritiske varselklokkene bør ringe», skrev Merete Thomassen i en kronikk hvor hun etterlyste et kjønnskritisk blikk på ny kirkelig organisering. «At prestenes faglige selvstendighet settes under press i en tid da stadig flere prester er kvinner, er neppe tilfeldig», fortsatte Thomassen. Hun siterte feministteologen Anne-Louise Eriksson, som har sagt at på de områdene kvinnene kommer inn, ryker makta og prestisjen ut.
Nå for tiden drøftes rekrutteringsbehovene i kirken. Mangelen på prester er en av utfordringene som har ført til innføring av alternative veier til prestetjenesten. Vi hører stadig oftere hvor bra det er at veien til prestetjeneste er blitt enklere. Nå kan de som ønsker det, ta en annen utdanning enn en cand.theol. fordi en erfaringsbasert master på 120 studiepoeng også «inneholder alt du trenger for å bli prest».
Det er ikke så enkelt å utfordre eller ta med seg et kritisk perspektiv inn i samtalen om veien til prestetjeneste. Da blir en fort forstått som en som er kritisk til hele ordningen.
Bestill abonnement her
KJØP
