Aschehoug forsterker fordommer

Jeg har tidligere uttalt meg om Aschehougs lærebok i Vårt Land (5.6.22), og da med utgangspunkt i min rolle som lærer. Jeg legger ikke skjul på at min bakgrunn som kristen og homofil er med å forme meg og mine meninger. Likevel kjenner jeg som lærer et særlig ansvar for å oppdra barn i tråd med verdiene beskrevet i læreplaner og offentlige dokumenter, samt å bygge en arena i klasserommet der barn med ulike bakgrunner kan bygge forståelse, respekt og toleranse for deres ulikheter. Alle grove karakteristikker og fordommer står i veien for dette.

Jeg er dessverre ikke overbevist om at Aschehougs samfunnsfagbok for sjette trinn, Arena, bryter ned fordommer. I boka kan vi lese den fiktive fortellingen om Emil, som er forelsket i klassekameraten Anders. Emil kan ikke fortelle om følelsene sine til sin kristne familie. «Foreldrene hans ville ha blitt rasende og skammet seg så mye at de kanskje ville dødd, de også, hvis folk fikk vite hva slags syndige tanker Emil tenker», heter det i fortellingen.

La det være sagt med en gang: Jeg ønsker ikke å delegitimere én eneste fortelling fra en skeiv som har vonde opplevelser fra kristne miljøer. Tvert imot, slike historier trengs for å skape forståelse og utfordre der det trengs som mest. Men vi bør ikke overse dette tankekorset: Få grupper har opplevd like mange stigma som homofile. Det burde gi oss en god forståelse av hvor vondt det er når andre opplever seg stigmatisert.