Lærer om kritisert samfunnsfagbok: – Problem når det ikke stilles krav til lærerens religionskunnskaper

Læremetoden er velkjent.

Du forteller en historie som er karikert og stereotypisk for å skape en samtale og diskusjon i klasserommet. Men da er det en risiko at man skaper flere fordommer enn det man ønsker å bryte ned.

Det har vært tilfelle i den nylig kritiserte læreboken til Aschehoug - og det uten hell, mener grunnskolelærer Simon Stisen. Han er selv homofil og kristen.

Fredag skrev Vårt Land om hvordan flere stiller seg kritisk til måten en kristen familie blir fremstilt på i skoleboka Arena 6, Aschehougs samfunnsfagbok for 6. trinn. Boka er fra våren 2021.

I boka møter sjetteklassingene Emil, som er forelsket i klassekameraten Anders. Emil «har lyst til å tegne hjerter i skriveboka si», men tør ikke gjøre det – og han kan heller ikke fortelle om følelsene sine til sin kristne familie. «Foreldrene hans ville ha blitt rasende og skammet seg så mye at de kanskje ville dødd, de også, hvis folk fikk vite hva slags syndige tanker Emil tenker», heter det.

– Det problematiske er at lærerne trenger god nok kunnskap, fordi teksten ikke klarer å stå alene, sier han, og biter seg særlig merke i at dette tas opp i faget samfunnsfag, hvor læreren ikke trenger noen formell kompetanse i religion.

– Det er et problem når det ikke stilles krav til lærerens religionskunnskaper for å sikre at personen bryter ned fordommene, hvor det her kan sies å skapes, sier Stisen.

Aschehoug ønsker ikke å støte noen

Tor Kristensen, som leder grunnskoleavdelingen i Aschehoug, understreket fredag at de ikke ønsker å støte noen. Han «håper og tror» at de som leser historien forstår at «ikke alle som tilhører et kristent miljø har slike holdninger».

Kristensen understreker videre at lærerveiledningen må ses i sammenheng med boka, og forteller at forlaget med dette blant annet vil starte samtaler om feilaktige slutninger om en gruppe mennesker.

– Vi vil ta med oss dette inn i redaksjonen til neste korsvei ved et eventuelt opptrykk, skriver han videre.

Begrenset bruk av lærerveiledningen

Simon Stisen har lest sidene i boken, i tillegg til lærerveiledningen i faget. Her får læreren innspill, faglige forklaringer og forslag til refleksjonsspørsmål. Videre understreker veiledningen at det er viktig at lærerne overfor elevene presiserer at dette ikke er representativt for alle religioner, og at det finnes strenge og mindre strenge miljøer innenfor de fleste religioner.

I hvor stor grad dette gjøres, sår Stisen derimot tvil om.

– I en praktisk skolehverdag, vet jeg det er begrenset hvor mye man bruker en slik lærerveiledning. For mange lærere ligger den som et supplement når man er i tvil. Da er spørsmålet: Står teksten godt nok for seg selv?

Det mener han ikke at den gjør.

– Det skaper et negativt, unyansert og falskt bilde av kristenheten som helhet. Jeg sier ikke at innholdet ikke forekommer, men man skal være forsiktig - spesielt i en lærebok, sier Stisen.

Han roser imidlertid hensikten til forlaget med å løfte tematikk om kjærlighet og sosial kontroll. Han ser heller ikke bort ifra at slike metoder kan skape en god samtale. Dessverre stilles det for få spørsmål i boken, mener han, hvor eleven nettopp blir avhengig av at lærerens grad av refleksjon i klasserommet.

Kjell Ingolf Ropstad utfordrer kunnskapsministeren

Fortellingen til Emil fikk stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til å reagere.

– Det er viktig å reflektere rundt ulike kulturer og oppvekster, og at det drøftes om hvordan ulike barn opplever det forskjellig. Men det er noe man kunne gjort det uten å stemple en religion. De skaper et forvrengt bilde av hva det vil si å være kristen, sier han til Vårt Land.

Torsdag sendte han derfor skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna. Det lyder om følger:

«Anser Statsråden at denne type fordomsfulle beskrivelser kan bidra til å svekke oppslutningen om fellesskolen, og vil statsråden ta grep for at norsk skole skal legge til rette for et livsynsåpent samfunn som ivaretar både trosmangfold og meningsmangfold?»

Vårt Land har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, som svarer at statsråden må svare til Stortinget før de gir en kommentar til pressen.

Hvis målet er å skape mangfold, gjøres det ikke slik

KrF-politikeren mener at læreboken ikke fremmer hva det vil si å være et livsynsåpent samfunn.

– Hvis målet er å skape mangfold, er det ikke slik det gjøres, sier han, og mener konsekvensene går særlig utover barn og unge.

– Jeg er redd dette kan påvirke hvordan barn tenker om det å være kristen. Jeg er også redd at en slik framstilling vil gjøre det vanskeligere for barn å være åpen kristen i den norske skolen.

– Hvordan skal man ta opp tematikker om sosial kontroll og seksualitet på en god eller konstruktiv måte, tenker du?

– Man trenger ikke koble det på en religion, men heller at «slik hadde noen opplevde det». Så slipper man å stemple noe, fordi tematikken er viktig. Når man evaluerer boken, burde de gjøre en endring av det, mener Ropstad.

[ I skyttargravene ligg konservative kristne og homoaktivistar. I kryssilden står Simon Stisen ]