Aldri «bare en dråpe i havet»

Under Rettferdskonferansen nylig ble min overbevisning om at enkeltmennesket kan gjøre store ting i kampen for rettferdighet i verden forsterket ytterligere.

Publisert Sist oppdatert

«Kan vi klare å gjøre Guds vilje på jorden, som i himmelen?» Det var spørsmålet som ulike organisasjoner og kirkesamfunn forsøkte å besvare under Rettferdskonferansen 2020.

I et innslag ble vi ført til Frelsesarmeen i Drammen, og deres arbeid i lokalmiljøet. Jeg kjente det stakk mens jeg satt der i salen og hørte en mor Iman Mahmoud fortelle om hvordan de ikke hadde råd, rett og slett, til å la barna delta på aktiviteter som de andre barna i klassen. Tanken på dette fulgte med meg ut i dagen, og da jeg kvelden etter fulgte min yngste sønn på bandøvelse og videre på speider, tenkte jeg på hvor mye det å kunne spille i band og møte venner på speider har å si for ham.

I Frelsesarmeen i Drammen jobber koordinator Gunnveig Drøpping Jara med det hun selv kaller «en veldig konkret jobb». Det er å jobbe for at alle barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter. Og hun får det til, litt og litt – og bare det å se at barna i Drammen får det bedre er et bevis på at selv det som blant verdens urettferdighet kan oppfattes som «en dråpe i havet» kan bety så mye for barna i innvandrerfamilien i Drammen.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP