Henriette Sinding Aasen, professor ved det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO

Anne Helene Tveit, psykologspesialist

Mona Michaelsen, avdelingsleder boligsosial oppfølging, Vest.

Alle er medlemmer av Rusreformutvalget

I et debattinnlegg i Vårt Land 17. januar hevder Pernille Huseby, generalsekretær i Actis, at Rusreformutvalget legger opp til at ungdom «kan ha store mengder narkotika» på seg. Dette er feil.

Bruk av narkotika er fortsatt lovbrudd

Vi har foreslått avkriminalisering av besittelse til eget bruk, og bruk. Dette innebærer at bruk og besittelse fortsatt vil være å anse som lovbrudd. Politiet vil ha en avdekkende funksjon, registrere forholdet og beslaglegge rusmidlene. Personen det gjelder innkalles til et obligatorisk oppmøte hos en tverrfaglig rådgivende enhet i kommunen. Om personen ønsker hjelp, begynner et forløp med kartlegging og tilbud om hjelp, oppfølging eller behandling.

Dreier det seg om barn involveres foreldrene, med noen få unntak i tråd med helselovgivningen. Det er forstemmende at Actis argumenterer med at ungdom kan lyve om at de blir «slått hjemme av pappa» for å slippe foreldreinvolveringen, slik Actis påstår i Vårt Land 11. januar. Vi må ta ungdom som forteller om overgrep på alvor og samtidig gi fagpersoner mulighet til å gjøre vurderinger med tanke på å beskytte barns liv og helse. Barn som blir utsatt for overgrep, løper forhøyet risiko for å utvikle alvorlige rusproblemer senere i livet. Derfor vil den rådgivende enheten ha barnevernfaglig kompetanse.

Straff hjelper ikke

Actis vil bytte ut bøter og rulleblad med gebyr og rusregister som vil fungere som rulleblad. Dessuten skal politiet ha adgang til virkemidlene de har i dag med hus- og dataransaking med mer hos personen som er pågrepet. Dette fordi Actis mener at straff og rulleblad er forebyggende virkemidler.

Rusreformutvalget har til tross for grundige undersøkelser ikke funnet en sammenheng mellom bruk av narkotika og straff. Det er ikke forskningsmessig belegg for å hevde at straff fører til redusert bruk av narkotika. Derfor mener vi at samfunnet må avkriminalisere (ikke legalisere) bruk av narkotika. Det vil fremdeles være straffbart med salg og omsetning.

LES OGSÅ: Nasjonal kompetansetjeneste for rusmisbruk: «Sårbar ungdom trenger hjelp, ikke straff»

Sosiale forskjeller påvirker straff

På 1990-tallet økte rusbruken i Norge samtidig som straffene ble betydelig skjerpet. Mellom 2015 og 2018 økte ungdomsbruk på cannabis med 2 prosent for jenter og 4 prosent for gutter. Dette skjedde under kriminaliseringen. Det vi vet er at straff for rus bærer med seg stigmatisering, diskriminering, stempling og utstøting. Det er dokumentert at straffen slår usosialt ut ved at ungdom med foreldre med lavere utdanning har syv ganger høyere risiko for straff sammenlignet med ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Ungdom fra Oslo øst straffes tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest, til tross for at sistnevnte gruppe bruker dobbelt så mye cannabis. Personer settes i gjeld, pengesvake pårørende betaler gjerne bøter for å slippe at familiemedlemmer ender i fengsel, og en del ender opp med å sone bøtene sine. Behandlingstilbudet er langt fra godt nok i fengsel og overdosefaren ved løslatelse er dramatisk forhøyet.

Mange tapere, ingen vinnere

Straff er et tilsiktet onde fra samfunnets side, og trenger en solid etisk og juridisk begrunnelse. Hensynene som taler for straff må klart overstige hensynene som taler mot. Dersom «avskrekkingsteorien» fortsatt skal ligge til grunn for samfunnets ruspolitikk, må det legges fram solid dokumentasjon på redusert bruk som følge av straff, og motsatt, økt bruk som følge av avkriminalisering. Så vidt vi vet finnes ikke slik dokumentasjon.

Derfor faller bevisbyrden på Actis, som altså ønsker at statsmakten fortsatt skal straffe ulovlig rusbruk. Rusreformutvalget går inn for en mer konstruktiv og oppbyggelig tilnærming, som ikke gjør bruk av narkotika lovlig, men som avslutter et strafferegime som har skapt mange tapere og ingen vinnere.

LES MER OM RUSREFORMEN:

Regjeringsutvalg med ny retning i ruspolitikken: Vil gi narkomane behandling, ikke straff

Frp om rusreformen: Skal ikke være en reform for legalisering av narkotika

Venstre med beskjed til KrF og Frp: – Godta rusreformen, eller forlat regjeringen

KrF frykter rusreform fra egen regjering: – Kan senke terskelen for å få ungdom til å prøve narkotika