Lars Lien, Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Morten Brodahl, Erfaringskonsulent, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Unge som er i risikosonen for rusmisbruk har som oftest en hel rekke problemer. Trussel om straff har liten betydning for om de bruker rusmidler eller ikke. Det de trenger er tverrfaglig hjelp og oppfølging fra helsevesenet, skole, barnevern og andre. Derfor hilser vi ‘Rusreformen – fra straff til hjelp’ velkommen.

Hva med ungdom?

Hvis regjeringens forslag til rusreform blir vedtatt, vil bruk av narkotika og kjøp og besittelse til eget bruk ikke lenger straffes. Å bruke narkotika vil fremdeles være ulovlig, men de som bruker illegale rusmidler skal tilbys hjelp, ikke straff. Slik vil man sikre at mennesker med årelangt rusmiddelmisbruk får tilbud om behandling og ikke nok en narkotikadom.

Men hva med unge mennesker som er i faresonen for å utvikle et misbruk? Der de i dag, avhengig av alder, blir møtt av politiet og risikerer bøter og dommer, vil de etter reformen bli møtt med krav om et møte med en kommunal rådgivningstjeneste. Møtet er obligatorisk, men hvis man ikke stiller, er det få konsekvenser. Vil bortfallet av straff føre til at flere unge bruker mer illegale rusmidler oftere enn i dag?

Kanskje, er svaret fra forskning. Vi har ikke sikker kunnskap om avkriminalisering av bruk av rusmidler fører til økt forbruk. Vi vet ikke hvor mange unge mennesker som i dag har takket nei til stoff fordi de har vært redde for straff, og som i morgen vil si ja fordi trusselen om straff er borte.

LES OGSÅ: Frykter for at ungdom i narkotikatrøbbel ikke får god nok oppfølging med ny rusreform

Avskrekking har liten effekt

Imidlertid vet vi fra årelang forskning på alkohol- og røykekampanjer at avskrekking har liten effekt på befolkningens samlede forbruk. En kampanje som informerer helhjertet om helseskadene ved røyking eller alkohol har forsvinnende lite å si sammenlignet med tiltakene som virkelig monner hvis man vil ha ned forbruket av alkohol og tobakk: Økt pris og redusert tilgjengelighet. Innsikt fra alkohol- og tobakkforskning kan tyde på at straff, som avskrekking, har liten betydning for hvor mange som prøver illegale rusmidler, men vi vet ikke sikkert.

Derimot vet vi fra forskning at straff stempler, stigmatiserer og bidrar til å sementere uheldig adferd. Unge mennesker som i dag dømmes for narkotikalovbrudd stemples som kriminelle stoffmisbrukere. Rullebladet bærer de med seg, og det kan hindre muligheter til utdanning, jobb og sosial deltakelse i fremtiden. Forskning levner ingen tvil om at det som er viktig for å slutte med rusmiddelmisbruk er nettopp arbeid, sosiale nettverk og meningsfull aktivitet. Ved å straffe unges bruk av illegale rusmidler risikerer vi å gjøre det vanskeligere for ungdommen å komme ut av misbruket.

Få utvikler misbruk

Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet blant ungdom. Tall fra de nasjonale ungdomsundersøkelsene, Ungdata, viser en økning i ungdoms cannabisbruk. Nesten én av fem elever i videregående skole har brukt cannabis i løpet av siste år, viser tall fra 2019. Men det betyr selvfølgelig ikke at én av fem elever står i fare for å utvikle en misbrukslidelse. Langt derifra.

Årsakene til rusmiddelavhengighet er mange og sammensatte. For de aller fleste ungdommer med risikofylt rusmiddelbruk, er bruken et symptom på underliggende problemer. Dette er sårbar ungdom som ofte har store vansker i livet. Mange har psykiske plager. Sammenhengen mellom psykiske lidelser og rusmiddelbruk er veldokumentert og udiskutabel. Unge i risikosonen bruker rusmidler blant annet for å dempe vonde tanker og følelser. Sårbar ungdom trenger hjelp, ikke straff. Når rusmidler brukes som selvmedisinering, trengs behandling, ikke bøter.

Viktig reform

Nøkkelen til all vellykket behandling er frivillighet. Derfor er det riktig og viktig at rusreformen understreker at oppfølging og behandling skal baseres på den enkeltes behov og samtykke. Vi skal ikke tvinge unge mennesker til å ta i mot en tjeneste de ikke vil ha. Og vi skal ikke straffe dem for å bruke rusmidler. Vi skal fortelle at hjelp fins, og vise at hjelpen er tilgjengelig når ungdommen ønsker den. Rusreformen er et skritt i riktig retning for ungdom i risikosonen.

LES MER OM RUSREFORMEN:

Frp om rusreformen: Skal ikke være en reform for legalisering av narkotika

Venstre med beskjed til KrF og Frp: – Godta rusreformen, eller forlat regjeringen

KrF frykter rusreform fra egen regjering: – Kan senke terskelen for å få ungdom til å prøve narkotika