Å miste arbeide kan være ensbetydende med krise…

Det undrer meg stadig mer hvordan våre byråkrater tar seg til rette: jeg fikk et brev fra en bekjent. Og det han forteller gjør meg sint. Å miste arbeide kan være ensbetydende med krise for mange mennesker.

En mann står i en fortvilet situasjon etter at hans arbeidsgiver måtte gjøre innstramninger. Han er blitt overflødig og kontakter det lokale arbeidskontor så raskt som mulig. Han ligger i forhandlinger om ledighetstrygd i månedsvis. Det kan virke som om systemet er ute av stand til å se mannen i sin sammenheng. De ser ham kun ifra en rute som skal fylles inn i et skjema. Det kan se ut som om saksbehandler i sin saksbehandling klipper i hytt og pine og satser på at det hun leverer er sånn noenlunde riktig. Mannen formoder at han burde ha løyet så ville alt vært ordnet umiddelbart. Det mener sannsynligvis også saksbehandler. Spørsmålene mannen blir stilt er seriøse, men det forventes at det blir svart strategisk på dem. Mannen er ikke strateg. Han har ikke lært å lyve. Og derfor får han heller ikke i første omgangen sin trygd( heller ikke i andre omgang)

Jeg liker dårlig at vårt system forutsetter triksing og fiksing. Og jeg liker dårlig at en ærlig, ansvarlig mann blir møtt med mistro og ikke hjelpende hender.
Dette er en mann som jeg gjerne vil hjelpe. Jeg er alltid på leting etter ærlige mennesker - og jeg ville vært lykkelig om jeg kunne ansette ham i min bedrift. Slike mennesker er blitt