Å holde det man lover

Norges klimabistand til utviklingsland har de siste tre årene gått ned med nesten to milliarder kroner. Fattige utviklingsland får ikke pengene de er lovet til klimatilpasning og forebyggende tiltak. Fattige bønder rammes allerede hardest. Nå trenger de ditt engasjement.

Publisert Sist oppdatert

I går, mandag 6. november, startet FNs klimaforhandlinger for 2017. COP23, som er det formelle navnet på møtet, finner sted i Bonn i Tyskland. Her møtes politikere fra ulike deler av verden så vel som representanter fra forsknings- og næringslivsmiljøer og ikke minst aktører fra sivilsamfunnsorganisasjoner.

Parisavtalen som trådte i kraft november 2016 og som skal gjelde fra 2020, har som mål å hindre en global oppvarming på over 2 grader. For, om mulig, å beskytte verdens sårbare land mot ekstremvær, tørk og flom, og for å sikre alle mennesker mat og rent vann, kreves det at vi sammen står opp og bidrar. Utslipp av klimagasser må reduseres kraftig, og verdens rike land må trappe opp nasjonale mål innen fornybar energi, energieffektivisering og bidra til vern av regnskog og til klimafinansiering.

Klimaendringene rammer de fattigste ekstra hardt, og de har i liten grad vært med på å skape problemene selv. I Misjonsalliansen merker vi det aller mest på Filippinene, i Vietnam og Kambodsja. Været er mer og mer uforutsigbart. Tørketiden varer lengre og regntiden er kraftigere. I Mekong er også saltvann fra havet et økende problem i jordbruket. «Før visste vi hvordan vi skulle forholde oss til årssyklusen», forteller Thu (50) i Mekong «Før kunne vi klare to risavlinger i året, nå klarer vi ikke en eneste avling fordi jorda er for salt». Resultatet er usikker inntekt, større sårbarhet og at folk flytter til storbyene. Misjonsalliansen jobber derfor tett sammen med lokale bønder slik at de kan finne nye inntektskilder og få en sikrere fremtid.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP