Afshan Rafiq

Bystyrerepresentant for Høyre i Oslo

Statsminister Erna Solberg har den siste tiden fått sterk kritikk etter at den norske regjeringen har bestemt seg for å redde 50 menneskeliv fra Moria-leiren. Dette er Norges andel av en europeisk plan om å fordele flyktninger med akutt beskyttelsesbehov fra de greske leirene til landene i Europa. Aller viktigst er imidlertid vårt arbeid for varige løsninger på migrasjonsutfordringene og en ansvarlig europeisk migrasjonspolitikk.

Ta imot folk med et reelt beskyttelsesbehov

Det er helt åpenbart at 50 er et altfor lite tall for å være et effektivt bidrag, både i forhold til den akutte krisen og som en løsning på problemene Hellas sliter med. Men vi må begrense oss til å ta imot folk med et reelt beskyttelsesbehov, og ha kapasitet og evne til å integrere de som vi tar mot. Fordi prosessen må skje raskt, frykter en del fagfolk at kartleggingen av hvem som faktisk trenger beskyttelse, ikke blir grundig nok. En hastet prosess vil medføre at noen blir hentet til Norge uten behov for beskyttelse, noe som er viktig å unngå.

I tillegg til betydelig ekspert- og økonomisk hjelp til mennesker i nød der de er, deltar Norge aktivt i det europeiske samarbeidet om asyl og migrasjon og dette arbeidet er høyt prioritert av regjeringen. Vi trenger felles europeiske løsninger som ikke sender et signal om at de som kommer uten å ha et grunnlag for opphold, kan regne med å få bli. Det betyr at vi må ha løsninger som også innebærer at de som får avslag på opphold returnerer til sine hjemland eller til trygge transittland. Vi må prioritere hjelp til de menneskene som har et reelt beskyttelsesbehov. Det er viktig at de dette gjelder får behandlet sine asylsaker raskt og rettssikkert. Om flyktningkonvensjonen og asylinstituttet skal overleve i fremtiden, vil avhenge av at systemet forbeholdes mennesker som trenger beskyttelse, og ikke blir utnyttet til andre formål.

LES OGSÅ: Leger uten grenser: «Brannen i Moria er et produkt av EU-politikk»

Ansvar for god integrering

Det mange også glemmer er at det å hente en flyktning til Norge betyr også at vi har et ansvar knyttet til de kostnadene fellesskapet betaler for å integrere et nytt menneske i det norske samfunnet. Det vil si at vi har ansvar for å gi det mennesket tak over hodet, livsopphold, helsetilbud, opplæring/utdanningstilbud osv., slik at det etter hvert kan hjelpe seg selv og komme i ordinært arbeid.

Vi må innse at vi ikke kan redde alle, men det viktigste er at de vi redder blir sikret et godt liv med en trygg fremtid. Vi må sikre at de vi redder blir en inkludert og integrert del av det norske samfunnet, og vi må sikre at alle vi redder kommer ut i utdannelse eller arbeid. Det skjer ikke over natta. Her har vi en jobb å gjøre, ikke minst for alle de flyktningene vi allerede har tatt i mot.

LES OGSÅ: Hellas ber om EU-hjelp til nye asylleire

Innse realitetene

Det er på tide at de som roper høyt om å ta imot flere flyktninger, innser realiteten og ikke later som om Norge kan redde alle flyktningene i hele verden. Det ideelle hadde vært at Norge kunne tatt imot et mye større antall flyktninger enn det vi gjør, men her handler det om å ha to tanker i hodet på en gang. Det handler om å hjelpe våre medmennesker i nød der de er, men også om at de vi tar imot får et godt grunnlag med gode og rettferdige muligheter til å bygge sin fremtid i Norge.

LES MER:

Tyskland vil hente 1.500 asylsøkere – øker presset på Norge

Ropstad vinker medisinsk kriseteam av gårde til Hellas: – Krevende

«Vedtaket om å hente kun 50 fra Hellas fremstår kaldt og arrogant»