Høvdingen Nelson Mandela

Fange nummer 46.664 er død. Nelson Rolihlahla Mandela ble 95 år gammel. Verdens mest kjente fange, verdens mest kjente symbol på frihet og tilgivelse. Han var et helgenerklært og myteomspunnet ikon. Hans livshistorie, hans stemme, hans ansikt fløy jorden rundt. Men kjente vi ham egentlig?

[ SE BILDESERIE FRA NELSON MANDELAS LIV ]

«Free Nelson Mandela». Vi synes vi har kjent ham fra langt, langt tilbake. Men det var først med den enorme «Free Nelson Mandela»-konserten på Wembley 11. juni 1988 – som også ble en hyllest til Mandela i forbindelse med hans 70 år – at hans navn og bilde fløy jorden rundt, til 67 land. Lavt anslått fulgte 600 millioner mennesker konserten, som ble historiens største og mest spektakulære pop-politiske hendelse, ifølge en BBC-kommentator.

LES OGSÅ:

• Mandela sto på USAs terrorliste helt til 2008
• Afrika-kjenner om Mandelas dødsfall: En epoke er avsluttet

Et unikt stjernelag med blant andre Harry Belafonte, Sting, Stevie Wonder, Dire Straits, Whoopi Goldberg, Joe Cocker, Bee Gees, Eric Clapton, Hugh Masakela og Miriam Makeba stilte opp for Mandela og mot apartheid – og i USA ble konserten sensurert på grunn av de tydelige politiske føringene.

Dermed var det gjort. Mandela ble kjent for de store masser og ble et symbol for kampen mot raseskillepolitikken. Det hardt prøvede apartheidregimet kunne ikke lenger dagdrømme om at verden ville la dem i fred med sin ufyselige raseskillepolitikk. Vel et år etter falt Berlinmuren, og Sør-Afrika kunne ikke fortsette med å spille på kommunistfrykten overfor sine stadig mer lunkne venner i Vesten: Afrika var ikke truet av kommunismen, men av undertrykkelsen av menneskeverdet.

VÅRT LAND MENER: Ikonet Mandela

11. februar 1990 ble Mandela satt fri etter 27 år i fengsel, 18 av dem på den beryktede fangeøya Robben Island, der Mandelas sterke personlighet og vilje ble bemerket av venner og fiender. Hånd i hånd med sin Winnie vandret Mandela ut av Victor Verster-fengselet i Paarl, og verden var til stede. Hvordan så han ut, legenden som det knapt fantes noe godt bilde av? Hvordan ville han takle overgangen til friheten og det å være den svarte befolkningens ubestridte leder på frihetsmarsjen?

At fange nummer 46664 skulle bli en så sterk talsmann for tilgivelse og et nytt Sør-Afrika der det også var en selvfølgelig plass for de hvite, vakte undring. Langt fra alle i hans parti ANC var begeistret over hans vilje til forsoning og hans pragmatiske holdninger i mange viktige saker.

[ SE HISTORISKE MANDELA-BILDER FRA VÅRT LANDS ARKIV ]

Ikon, helgen. Men hvem var han? I de første årene ble mange av oss så blendet av ikonets varme smil at vi opplevde ham som en uangripelig helgen – noe Mandela selv ikke syntes noe om. Vi feide paradoksene under teppet. Han sjarmerte oss i senk og vi opplevde ham som åpenheten selv – vi så ikke at mange i hans nærmeste familie hadde et anstrengt forhold til ham og syntes han var fjern og kald. Det skyldtes ikke bare fengselsårene.

Hans private liv har ikke vært enkelt. Skilsmissen fra hans første kone Evelyn Ntoko Mase ble traumatisk og full av harde beskyldninger fra hennes side. En sønn fra første ekteskap døde i en trafikkulykke i 1969, 23 år gammel, og en datter døde som spedbarn. Ekteskapet med Winnie varte i 38 år, men det ble raskt en umulighet for en fri Mandela å være gift med den svært kontroversielle Winnie. På sin 80-årsdag i 1998 ble han gift med Gracha Machel, enke etter den tidligere presidenten i Mosambik, og dette ekteskapet fremstår som meget harmonisk.

«Han er det!». En episode fra da jeg var valgobservatør i Sør-Afrika under det første frie valget, i 1994: Valgdagen kom jeg til et stemmelokale på et litt isolert sted i Zuluprovinsen. Funksjonærene grep tak i meg og dro meg til et avlukke. Der sto en skrøpelig, gammel kvinne og gråt. Hun skulle avgi stemme, men var analfabet. Kunne jeg hjelpe henne? Hun hadde drømt om dette hele sitt voksne liv, å bli regnet med, å få stemme ved et valg.

Jeg svelget tungt, kastet alle instrukser over bord og begynte å lese opp partinavnene på listen. Men nei, hun dro ikke kjensel på noen. Så pekte jeg på de små bildene av partilederne. Men hvordan skulle hun, en kvinne som hadde levd sitt liv i bushen uten aviser og fjernsyn, forbinde noe med dem? Til slutt leste jeg opp navnene på partilederne. Da jeg kom til «Nelson Mandela», smilte hun bredt: «Han er det! Han skal jeg stemme på!»

Kanskje var det flaut å grine på en slik gledens dag, men da tuslet en hvit valgobservatør rødøyd ut. Det gjorde inntrykk, i likhet med det å treffe Mandela på nært hold, som jeg var så heldig å oppleve noen ganger. Hans nærvær preget enhver begivenhet og situasjon, og han var en mester i å forstå og utnytte symbolhandlinger som betyr mer enn mange ord. Av Thembu-kongen og i fengselet lærte han også en selvdisiplin som ga ham en fordel i vanskelige politiske situasjoner. Bare et par ganger viste han sinne offentlig, hans uutgrunnelighet ga ham et overtak. Men han ofret seg fullt og helt for ANC og frigjøringskampen og bøyde seg villig for partivedtak også når han selv var uenig.

Nasjonsbygger. Mange av oss vil aldri kunne omtale Mandela i distanserte og nøytrale vendinger. Etter hvert så vi vel noen av hans feil, at han var en makeløs nasjonsbygger – at Sør-Afrika ikke opplevde et blodbad i 1994, kan landet aldri få takket sin første president nok for – men ikke spesielt vellykket som samfunnsreformator. Og han skulle langt sterkere tatt tak i tendensene til korrupsjon og politikeres maktmisbruk mens han var president, fra 1994 til 1999. Dessuten frontet han ikke kampen mot hiv/aids mens han var president, først etterpå, og kom i konflikt med etterfølgeren Thabo Mbeki.

Men på tross av feil og unnlatelsessynder vil Nelson Mandela bli stående som en kjempe, en høvding, i Sør-Afrikas og menneskehetens historie. Mot alle odds leverte han et nødvendig bidrag for å bygge en nasjon og vise oss at mennesker kan leve sammen – på tross av uenighet og store forskjeller.