Nyheter

UNEs konvertitt­intervjuer får strykkarakter

Tro er ikke et spørsmål om bingo-teologi der man krysser av og får bingo når man har sagt de rette tingene, sier tidligere ­sokneprest i Oslo domkirke.

De siste dagene har det stormet rundt afghanske Reza som mandag ble tvangsreturnert. Utlendingsnemndas (UNE) vurdering er at Reza kun hevder at han er kristen for å få bli i Norge. Han har oppholdt seg ulovlig i Norge siden 5. juni 2012.

– Problemet er at de kun legger til grunn ankomstintervjuet fra 2009. Det er alarmerende at UNE på denne bakgrunn mener å ha større kompetanse til å vurdere Rezas troverdighet enn hva jeg som biskop og soknepresten som kjenner den unge mannen personlig har, har Stavanger-biskop Erling Pettersen tidligere uttalt.

LES OGSÅ: Konvertitt tvangsreturnert til Afghanistan

– Det er noe grunnleggende galt i måten disse sakene blir avgjort på, sier prest og idéhistoriker Karl Gervin.

Risikerer forfølgelse

Afghanske Reza har altså fått avslag på asylsøknaden fordi UNE mener han har konvertert til kristen tro bare for å få opphold. Hadde han blitt trodd på at konverteringen var reell, ville han fått asyl i Norge.

«Situasjonen for kristne og konvertitter er ulik i forskjellige land, men når det gjelder Afghanistan er UNEs praksis helt klar: UNE mener at personer som har konvertert fra islam til kristendommen risikerer forfølgelse ved retur. De har et beskyttelsesbehov og får oppholdstillatelse i Norge. De personene som UNE mener ikke har konvertert, får ikke beskyttelse.», skrev seksjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), Georg M. Rønnevig, på UNEs nettsider i oktober 2014.

Reza konverterte etter han kom til Norge. I et brev til UNE datert 29. juni 2011 opplyser Reza at han har konvertert til kristendommen, men UNE mener at han ikke «tilstrekkelig har sannsynliggjort at han har konvertert fra islam til kristendommen», heter i det avslaget. UNE finner det «påfallende at klageren har valgt bort sin religion på grunn av hva som, ut fra den foreliggende dokumentasjonen, fremstår som en kortvarig og perifer tilknytning til et kirkesamfunn etter at han hadde fått avslag på sin søknad om beskyttelse i UDI.»

LES OGSÅ: UNE hevder afghaner lyver

– Håpløst intervju

Karl Gervin, som var prest gjennom 20 år i Oslo domkirke, har erfaring med hvordan UNE gjennomfører konvertittintervjuer. Blant annet har han bistått advokat­foreningens ankenemnd i å gjennomføre intervju med en annen afghaner som også påberopte seg å være konvertitt.

– Jeg leste gjennom intervjuet hans med utlendingsmyndighetene. Det var håpløst, sier Gervin.

– Hvorfor det?

– Spørsmålene var svært katekismepregede, kunnskapsorienterte og lite egnet til å avdekke et ekte engasjement. Dette er spørsmål som svært få i Den norske kirke kan gi svar på.

Etter at afghaneren fikk avslag på sin søknad om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag saksøkte han staten. Ifølge Gervin tapte UNE i Tingretten, men afghaneren tapte i lagmannsretten sommeren 2014.

– Nå har han gått under jorden og saken hans er sendt til FN.

Spørsmålene lite egnet

Karl Gervin gjorde sitt eget intervju med afghaneren.

– Han kunne mye mer enn det UNE fikk svar på. Jeg har hatt kontakt med ham også etterpå, og dette er en veloverveid konvertering sett fra min side. Jeg ser at UNE har store utfordringer. Jeg er ikke i tvil om at de forsøker å gjøre det beste de kan. Men når det gjelder å vurdere gehalten i et trosforhold kommer de til kort.

– Hva er galt med UNEs spørsmål i intervju med konvertitter?

– De er lite egnede til å fange opp hvor disse menneskene står med tanke på tro.

LES OGSÅ: Biskop tror på afghaneren

Ifølge Gervin spør UNE for eksempel om treenigheten og hvordan personene i treenigheten forholder seg til hverandre.

– Det er det veldig vanskelig å si noe fornuftig om. Det blir ikke lettere når intervjuet gjennomføres med en tolk som ofte ikke er kristen og dersom asylsøkeren har vanskelig for å uttrykke seg språklig.

Etterlyser kirkelig instans

I ett av intervjuene Gervin leste gjennom spurte UNE om forskjellen på syndsbegrepet i islam og kristendommen.

– Det kan ikke engang jeg svare på.

– Hva bør UNE spørre om da?

– Hva har du lest i Bibelen? Hva er det sentrale i Bibelen? Hvor ofte går du i kirken? Hvordan ber du? Når ber du? Når du ber: Hva ber du om? Hva betyr troen for deg i ditt daglige liv?

LES OGSÅ: Kristen-ledere kjemper for konvertitt

Han etterlyser en kirkelig instans som uttaler seg om trosgehalten til menneskene som intervjues.

– Hva vil du råde UNE til å gjøre?

– De må inkludere folk som har teologisk kompetanse og som kan gjøre en helhetsvurdering.

– UNE påstår at mange lyver for å få opphold?

– Det vil jeg ikke se bort fra. Men i de konkrete sakene jeg har vært borti har det vært snakk om et ekte engasjement, en solid tro og tilstrekkelig kunnskap. Er ikke kristendommens poeng at folk kan få en ballast i livet som de ikke hadde på forhånd, nettopp fordi de har begynt å tro og har fått et nytt grunnlag?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter