Mange flere norske misjonærer

– Har trenden snudd?

– Trenden de siste par tiårene har vært nedgang. I fjor ble den utviklingen snudd. Men det er det for tidlig å fastslå at dette blir en varig trend, svarer generalsekretær Jørn Lemvik i Digni, en paraplyorganisasjon for 19 norske misjonsorganisasjoner.

Misjonærtørke? «Misjonærtørke» er hovedtema når Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (Norme) neste uke inviterer til misjonskonferanse for de 40 medlemsorganisasjonene.

– Vi spør om vi har misjonærtørke og hva misjonsbevegelsen vil gjøre for å arbeidet mot en slik tørke, sier Anne-Lise Søvde, daglig leder i Norme.

På konferansen legger Norme og Digni fram ferske tall som tyder på at norsk misjonsengasjement øker.

– Statistikken vi nå har utarbeidet er langt mer omfattende enn tallmaterialet vi tidligere har hatt. Vi har blant annet fått inn et nytt punkt: Antall norske korttidsutsendinger. Disse utgjorde 765 mennesker i 2012. De kommer i tillegg til de 575 som i 2012 ble registrert som langtidsmisjonærer, forteller førsteamanuensis Frank-Ole Thoresen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

Han har ledet dette kartleggingsarbeidet, og røper noen av nøkkeltallene til Vårt Land.

Sier ikke alt. – Sier tallet på norske misjonærer i andre land alt om hvor omfattende norsk misjonsarbeid er?

– Nei, selvsagt ikke. Antall, norske misjonærer forteller slett ikke alt om omfanget på norsk misjonsengasjement. Men når misjonærtallet går ned går også misjonsengasjementet ned, svarer Jørn Lemvik i Digni, tidligere kjent under navnet Norsk Misjons Bistandsnemnd.

I 1990 viste misjonærstatistikken at de norske misjonsselskapene hadde til sammen 1.600 utsendinger. Tilsvarende tall i år 2000 var 814, i 2010 511 og 575 personer i 2012.

– Den største nedgangen skjedde på 90-tallet. Misjonærtallet har falt jevnt også etter siste århundreskifte, med en liten oppgang i 2007. I 2011 ble det ikke foretatt en tilsvarende telling, men i fjor var det altså en betydning økning, sier Thoresen.

Han opplyser at det var tre av de større organisasjonene, Misjonssambandet, Pinsemenighetenes Ytre Misjon (PYM) og Ungdom i Oppdrag som opplevde betydelig vekst.

Flytter arbeid. For første gang er det også kartlagt hvor stor del av de norske misjonærene som arbeider i folkegrupper der mindre enn to prosent av befolkningen er regnet som kristne.

– Nær 50 prosent av utsendingene fra Norge er i arbeid i slike områder. Det viser at organisasjonene har endret strategi. De er i større grad enn før på vei bort fra land der de har arbeidet lenge og der det er etablert nasjonale kirker, påpeker Frank-Ole Thoresen.

Lemvik mener dette er er en sunn utvikling.

– I mange land der norske organisasjoner har drevet misjon, er det etablert kirker som ivaretar misjons- og diakonioppdraget bedre enn vi kan gjøre som utlendinger, sier Digni-sjefen.

Flest gaver. Den ennå upubliserte misjonsstatistikken for 2012 viser også at giverne står for to tredel av midlene som organisasjonene totalt bruker i utlandet.

Dette totaltallet er på 546 millioner kroner. Av dette ble 340 millioner til diakoni og bistand Organisasjonene fikk til sammen 160 millioner kroner i offentlig støtte til diakoni og bistand. Giverne sørget for 180 millioner kroner til slike formål i tillegg til å skaffe alle de 204 millionene som ble brukt til evangelisering og menighetsbygging.

– Det er ikke slik at misjonsorganisasjonene hovedsaklig bruker offentlige midler til å drive barmhjertighetsarbeid og diakoni blant fattige og underprivilegerte. Den største andelen av kostnaden også til dette arbeidet tar organisasjonene selv, understreker Anne Lise Søvde i Norme.

Jørn Lemvik og Digni arbeider for økt støtte fra Norad og UD til bistandsarbeid i misjonsregi, og de har opplevd at de statlige bevilgningene det siste tiåret har økt mindre enn det generelle kostnadsnivået har gjort.

Sunt og riktig. – Den norske kirke og våre organisasjoner drev med diakonalt arbeid lenge før Norad kom på banen. Det er fint at vi nå får på bordet tall som viser at en betydelig del av misjonens utviklingsarbeid finansieres med egne midler fra givere. Det er sunt og riktig, mener Lemvik.