Boblende fantasi

Roald Dahl er som den litt gale onkelen man savner i stive familieselskaper. På Riksteatret lykkes de med å skape en fest for barna.

I rollen som Georg utstråler Espen Mauno en troverdig barnlighet og frykt for bestemoren (Ulla Marie Broch), barna kan kjenne seg igjen i, skriver vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Magi har noe udefinerbart over seg. En kvalitet som utfordrer vår oppfatning av virkeligheten. Noe som gjør det umulige sannsynlig. Og på Riksteatret både bobler og syder det når Georgs medisin blandes sammen og magiske ting begynner å skje. Likevel er det Roald Dahls evne til å bryte med forestillingen om hva som sømmer seg for barn, som ligger til grunn for den største magien.

Roald Dahl tør å omtale autoritetspersoner med den aller største respektløshet. Slik utfordrer han barns oppfatning av virkeligheten. I behandlingen av voksne bekrefter han samtidig noe barn ofte oppfatter, men ikke kan sette egne ord på: forfengelighet, egoisme, dobbeltmoral.

LES OGSÅ: Hemningsløs Hamlet

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

anmeldelser kultur teater