Hemningsløs Hamlet

I Shakespeares mest eksistensielle stykke er det flommen av ord som er det mest slående. For å forstå Hamlet må vi forsøke å trenge inn i den rikdom hver replikk er ladet med. Nøkkelen til Hamlets tanker og motiver ligger i de retoriske virkemidlene og avanserte metaforene. Der handlingen må vike for de mange monologene. Så hvordan i all verden danser man dette?

At koreograf Alan Lucien Øyen har bestemt seg for nettopp det, kan kanskje virke dumdristig, for ikke å si umulig. Når The Hamlet Complex likevel fungerer, er det takket være mangelen på hemninger og ærefrykt overfor det ikoniske verket. Samt en god porsjon kreativ galskap.

LES OGSÅ: Tap av livsledsager ble scenekunst

Nytt manus

Øyen putter ord i munnen på utøvere som ellers er mest vant til å telle takter. På scenen glir dansernes bevegelser over i tekst. I miksen av intense dansesoloer og intellektuelle monologer oppstår et forfriskende nytt uttrykk på scenen.

Her viser Silas Henriksen (Hamlet) at han behersker tekstformidling på toppen av imponerende uttrykksfull dans. Men mer enn å sette opp Hamlet i klassisk forstand, leker koreografen seg med verket. Karakterene er de samme, men de sier ikke akkurat det Shakespeare skrev. I kompani med sin faste skrivepartner Andrew Wale, har Alan Lucien Øyen laget et nytt manus. De krydrer det med Shakespeare-sitater, populærkulturelle referanser og sidesprang til ulike tolkninger av teksten. Slik skaper de en fragmentert forestilling, med fare for å forvirre sitt publikum. Mer enn å by på én historie man kan leve seg inn, stoler de på at tilskueren henger med i en potpurri av Hamlet-fortellinger.

LES OGSÅ: Mer skjør enn slem Hedda

Tvil

Tolkningene og temaene som springer ut fra Hamlet er mange. Det handler om svik, død, hevn og handlingslammelse. Hamlet kan sees som et renessansemenneske i en viking- verden. Onkelen har drept faren og giftet seg med moren, men når spøkelset av hans døde far ber om blodhevn, tviler Hamlet. Det er uforenlig med hans kristen-humanistiske moral. Stykkets tragiske slutt er i stor grad et resultat av Hamlets komplekse karakter – hans tvil og tankespinn.

På scenen møter vi hele tre Hamleter i ulik alder, noe som gir tittelrollen en mulighet til bokstavelig talt å møte seg selv. Slik tar Øyen tak i et viktig aspekt ved Shakespeares tekst: Hamlet tenker så det knaker, men ser samtidig seg selv utenfra. Og undrer over hvorfor han ikke klarer å komme til en klarhet i hva som er rett å gjøre.

LES OGSÅ: Vildanden som grufullt hevndrama

Storslagent

Komponist Henrik Skrams nyskrevne musikk smyger seg umerkelig inn i øregangene. Med mikrofoner festet til instrumentene og høyttalere plassert rundt i salen, kommer lyden tettere på enn fra orkestergraven alene. Fra voldsom symfonisk musikk, til enkle, emosjonelt malende pianotemaer. Lik en filmkomponists forsøk på å mane frem de rette følelsene hos publikum, lykkes Skram i å fargelegge forestillingen med lyd.

Et knippe internasjonale skuespillere bidrar også til tolkningen av stykkets mange roller, i tillegg til imponerende scenevante barn fra Operaens Barnekor og Ballettskole. Mens Nasjonalballetten viser at de behersker det teatrale. Bevegelsene blir medfortellende, et skritt nærmere å forstå – eller å forvirre. Ved å si noe på én måte, mens bevegelsene signaliserer noe annet, forsterkes stykkets undertekst: Det du sier er ikke nødvendigvis det du mener. Fremført med fullt orkester i et av de største sceneriggene i hovedscenens historie, fremstår The Hamlet Complex både som et storslagent verk og en lek med Hamlet.