Politikere tør ikke være festbremser

– Mange politikere gir utrykk for at det å stramme inn skjenketiden i sin kommune er vanskelig, sier Bergljot Baklien.

Hun har sammen med kollega Øystein Skjælaaen, begge ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), utarbeidet en fersk studie som viser at mange kommunepolitikere blir fanget mellom barken og veden når de skal lage sunn alkoholpolitikk.

– Lokalpolitikerne kommer i skvis på flere kanter, sier hun.

• Det handler om næringspolitikk: Har bygda ett hotell kan det bety kroken på døra å inndra skjenkebevillingen.

• Politikerne redde for å bli satt i bås med moralister. De vil ikke bli tatt for å bestemme leggetidene til folk.

• I små kommuner kjenner alle hverandre. Da er det ikke lett å ta skjenkebevillingen fra broren til en kamerat.

Resultatet er klart: Mange lokalpolitikere sliter med å håndheve alkoholloven. Og de ønsker at rikspolitikerne skal ta jobben med å stramme inn.

Ulikhet for loven. Undersøkelsen har satt sammen data fra en rekke kilder: Forskerne har vært ute med skuespillere som fremstod åpenbart beruset, de har sendt spørreskjemaer til alle landets kommuner og de har gjort intervjuer med politikere og skjenkekontrollører.

– Noen synes det er helt greit som det er. Vi snakket eksempelvis med en politiker fra en innlandskommune med mye turister. Han sa noe sånt som at «vi vet veldig godt at skjenkekontrollen går på feil steder og de er der på tider når ingen drikker. Det er derfor de ikke avdekker noen brudd, men det er vi som politikere i kommunen godt fornøyd med». Politikeren mente det var godt å slippe å forholde seg til inndragningssaker og skjenkekutt, forklarer forskeren.

Resultatet er store forskjeller mellom kommunene, også når det gjelder reaksjoner på overskjenking eller skjenking av mindreårige.

– Hvis virkeligheten var sånn at de som kjører i promille fikk et halvt års fengsel om de ble tatt i Bærum, men en liten bot om de ble tatt i Asker, tror jeg folk ville reagert. Sånn er faktisk virkeligheten i alkoholloven, sier Baklien.

Stemmer godt. Ulikhetene vekker oppsikt i Stortinget.

– Det bør nok diskuteres om det bør være noen minimumskrav til sanksjoner, og om de bør være strengere, sier Bent Høie, stortingsrepresentant for Høyre og leder for helse- og sosialkomiteen på Stortinget til Forskning.no, som først omtalte saken.

Kjersti Toppe, Senterpartiets representant i komiteen tror undersøkelsen tegner et godt situasjonsbilde.

– Dette stemmer med min erfaring om at man er ubevisst feige. Dette viser nok at vi trenger et strengere signal fra staten for å stramme inn skjenketidene.

– Hvor blir det av innstrammingen fra regjeringen?

– Det står ikke på Senterpartiet, for å si det sånn.

Siden 2008 har regjeringen prøvd å få på plass en innstramming av skjenketiden i Norge, så langt uten hell. Forslaget var skjenkestopp 02.00, i dag er det 03.00. Men helseministeren har utsatt innstrammingen gang på gang.

Frykter ikke stempel. Ifølge rapporten peker en rekke lokalpolitikere på at det er nettopp rikspolitikerne som må brette opp ermene og ta jobben. Men det gjelder langt fra alle.

– Det er mange lokalpolitikere som ikke ser problemet med at de ikke håndhever alkoholloven. Det ser vi for eksempel i Tromsø, sier Baklien.

Hun forteller at flere ønsker at byen skal være et «Nordens Paris» og bli kjent for et fritt byliv.

– Det skal ikke være politikernes oppgave å være barnehagetanter for voksne mennesker, sa Venstre-politiker og byråd for næring, kultur og idrett i Tromsø, Jonas Stein Eilertsen til avisa iTromsø i fjor.

– Er du redd for å være festbrems, Eilertsen?

– Nei, det er jeg ikke redd for. Vi er opptatt av en liberal skjenkepolitikk. Det skal være lett å servere alkohol, men det skal også være lett å miste muligheten til å servere alkohol, sier han.