Lørdagssnop er miljødop

– Alle er jo klar over at snacks og godteri ikke er det sunneste man kan spise. Men nå vet vi også hvordan de påvirker miljøet, uttaler Nordisk ministerråds generalsekretær Halldór Ásgrímsson.

En ny nordisk rapport, som er utarbeidet for Nordisk ministerråd av de svenske næringsmiddelmyndighetene, viser at klimapåvirkning ikke bare er et spørsmål om hva fabrikkene og jordbruket slipper ut i naturen. Hva du spiser, har også betydning. Godterier og snacks har en markant høyere skadevirkning på miljøet enn sunne matvarer. Det er aller første gang denne typen miljøpåvirkning er dokumentert.

LES MER: Faster fra godteri, karbon, facebook og alkohol

Skumle poteter. Rapporten viser blant annet at en kilo potetchips gir 20 ganger så høyt CO2-utslipp som en kilo rå, ubearbeidede poteter. Og godterier har en enda mer skadelig effekt på miljøet. Leskedrikker med sukker er ikke like skadelige.

Bare i Sverige står forbruket av godterier, chips og leskedrikker for nesten 1 % av landets totale utslipp av drivhusgasser.

– Kjøtt er den typen næringsmiddel som har størst klimapåvirkning. Derfor er det bemerkelsesverdig at vi kan konstatere at en pose skumbananer påvirker klimaet like mye som en porsjon kjøttdeig, forteller Ann-Karin Johansson fra Livsmedelsverket i Sverige.

Island er verstinger. Island har topplasseringen i «konkurransen» om å spise usunt. 18,5 kilo godterier og sjokolade og 151 liter leskedrikk i året er tallene pr. innbygger. Danmark ligger hakk i hæl på sukkerfronten med 16,8 kilo godterier og 74 liter leskedrikk. Danskene spiser i gjennomsnitt 1,1 kg chips i året. Det finnes ikke tall for Island når det gjelder chips.

Sverige og Norge leder til gjengjeld på chipsfronten, med 1,6 kilo per innbygger i året i Sverige og hele 2,7 kilo i Norge. Svenskene forbruker 15,2 kilo godterier og sjokolade samt 87,7 liter leskedrikk i året, nordmennene henholdsvis 14 kg og 60 liter.

I gjennomsnitt spiser vi i dag dobbelt så mye godteri som for 50 år siden og drikker fire ganger så mye leskedrikker.

Studien er basert på livssyklusanalyser av de nevnte næringsmiddelgruppene.