Frp-statsråd Horne iverksetter SVs homovern

SV-representant Karin Andersen jubler over at den blåblå regjeringen ikke vraket deres detaljerte lovfremstøt mot diskriminering ut fra «seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk», som trådte i kraft ved nyttår.

Kommentator Elin Ørjasæter er derimot full av varsko:

– I måten hun nå lanserer disse lovene på fremstår Horne som fullstendig vingeklippet av embetsverket, sier Ørjasæter, som tar et syrlig oppgjør med Frp-statsråden og reguleringsiver på kommentarplass i dagens Vårt Land.

Årelang jobbing. I årevis arbeidet den forrige rødgrønne regjeringen med nytt lovverk mot diskriminering på bred front. Ap, SV og Sp fikk i fjor vedtatt fire nye lover på diskrimineringsfeltet og fra 1.1. i år var de en del av norsk rett.

Tre av dem var moderniseringer – mens den siste loven ga nytt og oppgradert vern mot seksuell diskriminering på alle felt i samfunnet. Homofile, lesbiske, bifile og transpersoner skal ha et bedre vern, spesielt i arbeidslivet.

Men da barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne overtok departementet etter SVs statsråd og lovsnekrer, ryddet hun ikke i alle tiltakene loven pålegger. Der finnes det doser av ekstraarbeid for landets arbeidsgivere.

Nye plikter. Blant annet får de en «aktivitetsplikt» til å fremme lovens formål innen sin bedrift eller sitt offentlige kontor. Og gjennom «redegjørelsesplikt» pålegges det å fortelle allmennheten om likestillingstiltak som er «iverksatt og som planlegges».

For bedrifter som er pålagt å utarbeide årsmeldinger, er ordren klar: Der skal redegjørelser om tiltak mot seksuell diskriminering inn, på linje med tall om virksomheten.

Kommentator Ørjasæter frykter altså at embetsverket har vingeklippet statsråden, slik at nytt byråkrati og nye reguleringer kommer på plass.

«Tullelover». Hun synes uansett dette rimer dårlig med Frps profil på feltet: Partiet har i lange tider villet krympe alt likestillingsbyråkrati. Ikke minst har Frp lenge ønsket å fjerne ordningen med likestillingsombud.

Ørjasæter bekymrer seg også for at rapporteringskravene som følger med det hun kaller «tullelover» fører til at samfunnet blir overbyråkratisert.

– Likestillingsmessig er rapporteringskravene unødvendige. De gjør ingen substansiell forskjell for diskrimineringen, påpeker hun.

Men i SV er derimot gleden stor. Som parti har SV hatt mye av regien og den praktiske tilretteleggingen da partiet hadde fagansvaret i regjeringen.

Politisk «makeover». Stortingsrepresentant Karin Andersen har engasjert seg mot alle former for diskriminering siden hun kom inn på stortinget i 1997.

Hun er litt overrasket, men aller mest tilfreds med at Høyre/Frp-regjeringen ikke plukket fra hverandre tiltak de gjerne skulle sett endret.

– Når vi tenker tilbake på hvor bombastiske Frp var i slike spørsmål før, ser vi nå nærmest en total politisk «makeover». Karakteren forandres. Det ser ut til at partiet både lærer og forholder seg til et kompetent byråkrati, sier Andersen.

Hun vektlegger at den nye loven mot seksuell diskriminering på alle samfunnsfelt inneholder tiltak som er «helt nødvendige».

– Det er viktig at grupper som blir diskriminert kan møte vern fra enkeltlover og ikke alle inngår i en stor, felles paragrafpakke. Den nye regjeringen ønsker nettopp en slik stor og felles lov.

Stopp-sjanse. Når en ny regjering tiltrer, er det vanlig at den vurderer alle de «uferdige» tiltakene, lovene og høringene som den forrige regjeringen etterlot seg. Høringer kan trekkes. Ikrafttredelser kan stoppes. Eller deler av en nylig vedtatt lov kan snus gjennom en tilleggslov.

Tidligere stortingspresident og avtroppet riksrevisor Jørgen Kosmo er ikke i tvil om at det formelt ville vært mulig for den nye regjeringen å stoppe de nye diskrimineringslovene.

– For å gjøre dette, måtte de gått tilbake til Stortinget og fremmet et lovendringsforslag. Det er ikke uvanlig at omstridte lovforslag vedtatt av Stortinget, blir foreslått endret når flertallet skifter ved stortingsvalg, sier Kosmo.

Varsler 
byråkrati-sjekk.

Inkluderingsminister Solveig Horne vedgår at det nye lovvernet mot diskriminering kan inneholde plikter og byråkrati som regjeringen er imot.

– Vi mente også at innhold 
i denne loven kunne bli for byråkratisk, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Horne.

– Men hvorfor trakk dere ikke loven tilbake da dere fikk makten?

– Da var iverksettelsen alt kommet langt. Enkeltloven om seksuell diskriminering var en del av hele diskrimineringslovverket. For regjeringen var det viktigst å få til et bedre diskrimineringsvern, selv om deler av innholdet og virkemidlene bør vurderes.

– Rapporteringsplikten i loven oppleves byråkratisk og neppe i tråd med Frps politikk?

– Ikke i det hele tatt. Derfor er det et poeng for oss å vurdere en del på nytt igjen når vi skal forberede og legge frem en 
ny og helhetlig diskrimineringslov.

Angrep. I dagens Vårt Land kommer kommentator Elin Ørjasæter med spisse angrep på byråkratisering i deler av det nye lovverket. Nå varsler altså Horne at hun selv vil iverksette en byråkrati-sjekk av de nye paragrafene.

– Ørjasæter har poenger. Og det er viktig for oss å se nærmere på detaljer her for at ikke loven skal praktiseres for byråkratisk, sier Horne.

– Men Ørjasæter mener også du er vingeklippet av embetsverket når du kan få iverksatt noe slikt?

– Jeg er overhodet ikke vingeklippet. Det var et enstemmig Storting som fikk dette på plass i vår. Det overordnede målet var å få vedtatt et diskrimineringsvern. Men som sagt skal jeg love å se nærmere på enkeltdeler i lovverket.

Ville utsette. Da Stortinget i fjor behandlet de fire lovforslagene, fremmet Fremskrittspartiet, Høyre og KrF forslag om å utsette vedtaket, og heller utarbeide forslag om en generell og overordnet lov for universell likestilling og diskriminering. Både Høyre, KrF, Venstre og Frp stemte for dette forslaget.

Målet om en stor og samlet lov kom derimot på plass i Solberg-regjeringenes politiske plattform.

– Ble du smittet av rødgrønne stemninger ved iverksettelsen?

– Nei, overhodet ikke. Vi har satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny felles lov som samler alle bestemmelser mot diskriminering. Det gjorde ikke de rødgrønne, poengterer Horne.