Europeisk politi får innsyn i norske registre

Dersom du er mistenkt for kriminalitet i Italia, Romania, Bulgaria eller et av de andre 31 EU/EFTA-landene, har politiet der siden november 2007 hatt krav på nesten alle opplysninger det norske politiet har lagret om deg.

Alt de trenger å gjøre er å sende et skjema til Kripos. Deretter må det norske politiet, med visse unntak, sende informasjonen som det utenlandske politiet krever. Dette er en følge av at Norge er med på «Det svenske initiativet», som er et av EUs 15 overvåkings og informasjonsdelingsystemer Vårt Land skrev om fredag.

Denne ordningen inkluderer også informasjon norsk politi har lagret i sine registre som ikke er bekreftet sann (ikke-verifiserbar informasjon). Dette er informasjon som politiet har lagret fordi de mener det kan være nyttig senere. I hastesaker må norsk politi sende opplysninger innen åtte timer. I andre saker har de en eller to uker på seg, avhengig av hva slags kriminalitet det er mistanke om.

LES MER: Politiet lagrar uskuldiges fingeravtrykk

Uvitende tilsyn. Datatilsynets fungerende direktør Leif T. Aanensen ser med uro på utleveringen av opplysningene.

– Dette betyr at man likestiller politistasjonen i Stavanger med den i Bucuresti eller Napoli for eksempel, sier Aanensen, som ikke var klar over ordningen før EU la fram sin rapport i forrige uke.

– Å utlevere etterretningsinformasjon som kan ha svært dårlig kvalitet, vil kunne bety at norske borgere som ikke har begått kriminelle handlinger kan få personlig informasjon utlevert til utenlandsk politi.

Han mener det ikke er særlig formildende at norsk politi i slike tilfeller har et krav på seg om å bemerke at det er såkalt ikke-verifiserbar informasjon som blir levert ut.

LES MER: Vil registrere elevers seksuelle legning

Lav terskel. Målet med utvekslingen av informasjonen er å gjøre politisamarbeidet enklere innad i Unionen.

Leif Aanensen mener dette skiller seg ut fra de andre EU-systemene Norge er med på, fordi terskelen er så lav. Her kreves ingen terrortrussel eller mistanke om organisert kriminalitet over landegrensene.

– Vi vet ikke hvilket grunnlag utenlandsk politi behandler opplysningene på, og når vi lar flere få tilgang på informasjonen, skaper det utfordringer og bekymringer, sier direktøren.

I EUs rammebeslutning om Det svenske initiativet står det også at det er mottakerens lands personvernregler som blir gjeldende.

– Sett i lys av hvilke utfordringer vi har nasjonalt med hensyn til å begrense uautorisert tilgang, blir det ikke akkurat en lettere hverdag for oss, legger Aanensen til.

LES MER: Datatilsynet: nei til kriminalisering av sex-kjøp

Politiregisterlov. I mars i år ble en ny politiregisterlov vedtatt i Stortinget. Det står i paragraf 22 at: «Opplysninger for øvrig utleveres til eller på annen måte gjøres tilgjengelig for utenlandske myndigheter når dette følger av lov eller konvensjon eller avtale som er bindende for Norge, eller av avtale inngått mellom norske og andre nordiske myndigheter».

– Dette er urovekkende. Jeg tolker ikke dette på noen annen måte enn at departementet nå har hjemmel til å kjøre gjennom nesten hvilken som helst avtale om utlevering av personopplysninger til andre stater, uten at Stortinget blir involvert fortsetter Aanensen.

I forarbeidende til loven har også utvalget foreslått at det helt fritt kan utleveres opplysninger til utlandet på samme måte som i Norge.

Det har tatt mange år å få på plass politiregisterloven, og siden Datatilsynet skrev sin høringsuttalelse i 2003 har mye skjedd.

– Du kan vel si at vi har ikke har fulgt med i timen, innrømmer Aanensen.

LES MER: Ikke legg ut tro eller legning

– Merkelig om lov. Men selv om politiregisterloven gir adgang til å implementere Det svenske initiativet, er ikke den loven trått i kraft.

– Det er merkelig om dette er lov i dag, sier Aanensen etter å ha lest forarbeidene.

Der vises det til flere lover som regulerer dette i dag. Blant annet kan politiet godkjenne forespørsler fra utenlandske politimyndigheter om å sende opplysninger «når dette finnes ubetenkelig». Angående ubekreftet informasjon må politimesteren, eller den han gir myndighet, gi tillatelse for å levere ut i følge dagens lovverk. Det står imidlertid ikke noe konkret om at Norge kan bli med i en slags automatisk utleveringsavtale som Det svenske initiativet legger opp til. Men slik kan Politiregisterloven tolkes.

‘Ikke brukt veldig ofte’

Vårt Land spurte Justisdepartementet om hvor det er dekning i norsk lov for innføring av Det svenske initiativet, som gir politiet i 31 land tilgang til informasjon i hverandres registre.

Vi fikk ikke annet svar fredag enn at Det svenske initiativet er Schengen-relatert og departementet viste generelt til forarbeidene til politiregisterloven og dagens lover.

Tonje Meinich, direktør i internasjonalt sekretariat i justisdepartementet, kan ikke si noe om praksisen.

– Men jeg har hørt at Det svenske initiativet ikke er tatt i bruk veldig ofte, sier hun.

Ifølge EU-rapporten er det fem land som regelmessig ber om informasjon.

– Om det er tatt til bruk eller ei, er ikke relevant. Om en legger til rette for et slikt system, er det bare et tidsspørsmål før det blir en del av vår hverdag, svarer Leif Aanensen.

Vil ha debatt. Selv om det å utlevere opplysninger politiet har lagret om deg til nesten hele Europas politistyrker er lovlig, mener likevel ikke Aanensen at dette er uproblematisk.

– Jeg kan ikke si at stortingspolitikerne ikke har visst hva de har vedtatt. Men politikere burde uansett fått belyst både Det svenske initiativet og paragraf 22 i Politiregisterloven i sin fulle bredde, avslutter Datatilsyn-direktøren.

[   ]