Etterlyser fortgang i halal-kontroll

Islams Råd Norge har lenge påpekt at kontrollen av halalkjøtt er for dårlig.
 Kjøtt har blitt merket og solgt som 
halal uten at det har vært det. Et annet problem er utstrakt bruk av smuglerkjøtt i 
restaurantbransjen, påpeker generalsekretær Mehtab Afsar i IRN.

– Mange muslimer har blitt lurt til å spise kjøtt som ikke er halal. I tillegg vet vi at såkalte
«kjøttmafiaer» forsyner gatekjøkken, restauranter og butikker med smuglerkjøtt, og det kjøttet kan vi ikke si noe om kvaliteten på. Muslimske forbrukere villedes, sier han.

– Tilsynet somler. Ved årsskiftet lovet Mattilsynet å føre bedre tilsyn av merkingen av halalkjøtt. Men IRN er ikke imponert og mener kontrollene skjer altfor tregt.

– Mattilsynet somler. I mellomtiden fortsetter problemet med feilmerking av halalkjøtt å vokse, sier han.

Ifølge Afsar er behovet for halal­kjøtt stadig økende fordi den muslimske befolkningen vokser.

– Det er i alles interesse at 
halalkjøttet er merket riktig og at det ikke selges smuglerkjøtt.

IRN har utarbeidet en standard, eller en mal, for hva som er halalkjøtt. De ønsker at Mattilsynet bruker standarden, men har foreløpig ikke fått gehør for det.

– Det er ikke bare viktig at Mattilsynet utfører kontroller, de må også sikre at kontrollene foregår på en faglig god måte. Da må de gjøre mer enn å sjekke
merkingen av kjøttet. Hvis de innfører en mal for hva som er halalkjøtt, vil det bli langt 
enklere, påpeker Afsar.

Kjøttprodusenten Nortura har innført IRNs standard for halalkjøtt.

– Men feilmerket kjøtt og smuglerkjøtt holder på å ødelegge
for seriøse aktører, sier Afsar.

Busslaster med kjøtt. I løpet av året skal Mattilsynet innføre ny forskrift for merking av kjøtt. IRN mener halalkjøtt må inn som eget punkt i den nye forskriften. Afsar er fortvilet over dagens situasjon, som han mener er nærmest lovløs:

– Busser leverer store mengder kjøtt til restauranter, gate­kjøkken og butikker. Så tar sjåførene opp nye bestillinger. Vanlige forbrukere kan også bli med bussene og handle kjøtt i Sverige. Det er veldig viktig at dette blir tatt tak i, sier han.

Afsar tror Mattilsynet ville fått mye hjelp av jungeltelegrafen hvis de hadde kommet ordentlig i gang med kontrollene.

– Praten hadde gått i restaurantbransjen om at noen har hatt kontrollører på besøk. Da må bransjen forholde seg til at kjøttet de bruker må være lovlig og riktig merket.

Seksjonssjef Randi Edvardsen i Mattilsynet sier det er et grovt tillitsbrudd hvis butikker eller slaktere merker vanlig kjøtt som halal. Men fordi IRNs standard for halalkjøtt ikke er eneråd­ende, kan ikke Mattilsynet 
benytte seg av den.

– Det finnes ingen sentral rettesnor for hva som er halal­kjøtt. Vårt tilsyn vil gå på om virksomhetene kan dokumentere at kjøttet de selger og rå­varene de bruker faktisk er innkjøpt som og merket som 
halal, og at de har gode rutiner, sier hun.

Utsetter kontrollene. Mattilsynet har utsatt de koordinerte kontrollene av halalkjøtt til høsten.

– Vi må hele tiden prioritere,
og hvert år har vi ulike kampanjer når det gjelder merking av mat. I vår har vi to andre kampanjer som tar tid, og til høsten tar vi fatt på kontrollene av halalmerking, sier Randi 
Edvardsen.

De to vårkampanjene gjelder merking av ernæring i mat og innpakking og emballasje.

– Mener dere disse kampanjene
er viktigere enn kontrollen av 
halalkjøtt?

– Nei, det er kun praktiske grunner til at vi har skjøvet på kampanjen som gjelder halalkjøtt. Opprinnelig plan var å kjøre de tre kampanjene samtidig. Det fikk vi ikke tid til, sier Edvardsen.

Seksjonssjefen forstår at IRN oppfatter tilsynet som tregt.

– De står fritt til å ha synspunkter på arbeidet vårt. Vi samarbeider godt med dem, og vi har gjensidig interesse av å avdekke feil. Men vi er nødt til å prioritere og ta én ting av gangen.

Etterspørselen etter halalkjøtt øker i Norge.

Mehtab Afsar er generalsekretær i IRN. Han vet om mange muslimer som har blitt lurt til å spise kjøtt de trodde var halal, men som viste seg å være helt vanlig kjøtt.