– Ekstremisme fostret i Srebrenica

Juli 1995. 8.000 bosniere drepes i og rundt Srebrenica.

De fleste er menn og unge gutter. De var kommet hit fordi FN sa det var trygt. Så rykker serbiske styrker fram. De nederlandske fredsbevarende styrkene klarer ikke å holde FNs løfte. Massakren er et faktum.

– Srebrenica var vendepunktet for den nye ekstremismen, mener statsviter og forsker ved NTNU og eksper på kontra-jihadisme Torbjørn L. Knutsen.

Dette er ideologien som Anders Behring Breivik har hentet inspirasjon fra – fundert på en tese om at «europeisk kultur og verdier» trues av islam.

LES OGSÅ: – Ytringsfrihet er ikke ansvarsfrihet

Murens fall. NTNU-forskeren kaller det for den nye høyre-ekstremismen. Den har røtter på begynnelsen av 90-tallet, da den kalde krigen var slutt og optimismen rådet.

– De politiske stridighetene var forbi, og verdenssamfunnet skulle gå sammen for å skape fred. Vi fikk noen år med humanitære intervensjoner som jeg tror skapte en voldsom reaksjon i muslimske miljøer, sier NTNU-forskeren.

Han nevner Irak, men hevder den viktigste var Balkan. Her skulle vestlige stormakter beskytte muslimene i Bosnia mot serberne.

Med Srebrenica ble operasjonen en katastrofe for FN. Tilhengere av politisk islam leste det med konspiratørenes briller: De var lurt i en felle. Heretter kunne de bare stole på seg selv.

Samtidig, på høyresiden i Europa, ble mistilliten til egne ledere sterk:

– Nasjonalister i Europa så på det som et forræderi at Vesten hadde samarbeidet med muslimene mot nasjonalistene i Serbia. De anså den store trusselen for å være en bevisst politikk fra muslimers side til å okkupere Europa. Og at hjemlige politiske autoriteter samarbeidet med dem om dette.

Breivik mente Arbeiderpartiet var en slik samarbeidspartner.

LES OGSÅ: – Dialog vil ikke temme ekstremister

Samme verdensbilde. Høyre-ekstremister er ikke hva de var, ifølge Knutsen. De «gamle»- var nynazister som leste Hitlers Min kamp. Den nye generasjonen må forstås utfra Samuel- Huntingtons teori om kollisjon av sivilisasjoner, mener forskeren.–

Teorien ble lansert i 1993 og beskriver verdenspolitikken etter den kalde krigen. Huntington hevder de store politiske skillelinjene i verden går mellom islam på den ene siden og en «vestlig kristen-fundert» sivilisasjon på den andre.

– Det er påfallende likhetstrekk mellom kontra--jihadister som Breivik og jihadister som al-Qaida. Begge befinner seg innenfor Huntingtons virkelighets-forståelse. Korstogs-metaforikken står sentralt, og verdenspolitikken anses som en kollisjon.

– Hvordan har de latt seg gripe av en idé om at mennesker skal deles- inn i kulturer som kolliderer?

– For begge greners del ser jeg det som en reaksjon på globalisering. Hvis vi tenker i historiske sveip, hadde vi først 300 år hvor europeere reiste ut i verden og etablerte handels-stasjoner, kolonier, imperier, og formet resten av verden i sitt bilde. Men i løpet av det siste århundret har folkevandringen snudd. Folk kommer mot Vesten. Og det oppstår grupperinger som opplever seg truet av fremmede grupper.

PSTs blindfelt. «De høyre- og venstreekstremistiske miljøer vil heller ikke i 2011 utgjøre- en alvorlig- trussel mod det norske- samfunn» står det i PSTs trussel-vurdering for 2011.

Nynazistmiljøet ble redusert på 90-tallet. Etter 11. september- har etteretningstjenestene i Norge og andre europeiske land befattet seg med islam.

Knutsen tror organiseringen av de nye ekstremistene har overrumplet PST.

– Det er ikke som ungdommene i Brumunddal som skrålte, drakk øl og laget kvalm på torget. Den nye høyreekstremismen har vært virtuell. De har sittet isolert fra hverandre, og kommunisert via internett.

– Men er det de samme menneskene som var nynazister før, som i dag er blitt kontra-jihadister?

– Nei. Dette er en ny generasjon.

– Kontinuiteten mellom gamle og de nye høyreekstreme handler om at de hegner om sitt eget, de er nasjonalister og innvandrerskeptikere. De er ekstremister i den forstand at de søker å redusere alle sosiale problemer til en enkelt variabel.

– Men det er ikke den samme- variabelen. For den gamle generasjonen var det etnisitet eller rase. For den nye er det kultur, sier Torbjørn Knutsen.