'Bistand må ta hensyn til IQ-forskjeller'

Harald Eias Hjernevask-program har satt fyr i den norske rasedebatten. En som følger debatten med stor interesse er Ole Jørgen Anfindsen, informatiker, samfunnsdebattant og redaktør av nettstedet HonestThinking. I boken «Selvmordsparadigmet» som publiseres i begynnelsen av mai, slår han et slag for å gjeninnføre rasebegrepet i den vestlige samfunnsdebatten.

[ Skal bistand ta hensyn til IQ? DELTA I DEBATTEN HER. ]

– Det fins en rekke forskjeller mellom ulike folkegrupper. Vi vet at personer med bakgrunn fra Vest-Afrika løper raskest på 100-meter, mens skal du ta gull på 10.000 meter og maraton må du være født i Etiopia eller Kenya. Dette synes ikke folk er så problematisk. Men kommer du inn på ulike folkegruppers temperament, evne til å leve i stabile familier, ta høyere utdannelse, tenke abstrakt - kort oppsummert som intelligens - da blir alt så vanskelig å håndtere, sier Anfindsen.

Bistand og intelligens. Anfindsen sier han ikke har problem med å forstå at dette er en vanskelig problemstilling, fullt av etiske dilemmaer. Likevel mener han læren om ulike raser bør få en mer sentral plass i samfunnsdebatten. I boken sin peker han på bistand som et felt hvor raselæren bør spille en mer sentral rolle.

– Jeg tror det er en plausibel hypotese at en av årsakene til at uhjelpen har vært mindre vellykket enn en hadde tenkt, er nettopp at en har ikke tatt hensyn til at ulike personer har ulike forskjeller i IQ. En har drevet bistand i Afrika under forutsetninger som ikke har holdt mål.

– Sier du at afrikanere er mindre intelligente?

– Det fremstår kanskje som rasistisk å tro så dårlig om afrikanere, at de skal være mindre intelligent. Men jeg tror bistanden ville vært mer vellykket hvis uhjelpen hadde tatt forutsetninger for at ulike folkegrupper har ulike forutsetninger.

Tre raser. Anfindsen baserer seg på en modell som deler menneskeheten inn tre raser. En rase bestående av mennesker med opprinnelse fra Øst-Asia, en annen fra Europa og Midtøsten og en tredje fra Afrika. Førstnevnte skal være den som scorer høyest på IQ-tester, mens den afrikanske rase er minst intelligent, forteller Anfindsen.

– Det er ikke noen uenighet blant forskere om at det er IQ-forskjeller blant ulike folkegrupper. Uenigheten går på hva disse forskjellene skyldes. En del forskere peker på at bedrede sosiale forhold vil kunne eliminere forskjellene. Personlig mener jeg dette er ganske naivt, selv om det er ingen tvil om slike parametere spiller inn.

– I boken snakker du om et etterkrigsparadigme?

– Dette er jo et ord jeg har funnet opp. Med det mener jeg at som en reaksjon på alt det forferdelig som skjedde under andre verdenskrig, med det tredje riket, Hitler og alt det der, så havnet en i motsatt grøft.

– Motsatt grøft?

– Ja, som en motreaksjon på nazistenes fokus på raserenhet, kom det folk på banen og sa at rase betyr ingenting. De mente at rase bare er en sosial konstruksjon, en merkelapp vi setter på hverandre, noe vi må vokse fra. Jeg tror dette har vært en uklok tilnærming.

Rase og innvandring. – Du skriver at det er begrenset hvor mange innvandrere med lav intelligens et demokrati kan ta imot uten at man får alvorlig problemer. Bør læren om rase påvirke innvandringspolitikken?

– Jeg tror det er vanskelig å tenke seg at det ikke skal det. Jeg har ingen ferdige svar. Men dette er noe vi trenger å debattere, selv om det reiser en rekke etiske problemstillinger. Primært handler integrering om identitet, lojalitet og tilhørighet. Men en bør også ta innover seg de utfordringer det har at noen folkegrupper har betydelige lavere IQ enn befolkningen forøvrig.

– En annen ting jeg mener denne kunnskapen bør få konsekvenser for er den såkalte kvoteringspolitikken. Ny biologisk innsikt de senere år har gitt oss innsyn i at vi ikke er så like. La oss ikke da gå i kvoteringsfella når vi vet at noen av forskjellene har biologiske forklaringer og ikke lar seg endre med kvotering, avslutter Anfindsen.

Ikke relevant. Biolog Dag O. Hessen kan ikke se at rase er politisk relevant.

–  Finnes det forskjeller i intelligens mellom raser?

– Det er det ingen som kan si sikkert i dag. Miljø spiller en stor rolle, blant annet er utdanning og kosthold viktig. Jeg er skeptisk til hele rasebegrepet, da det ikke gir et godt grunnlag for å differensiere  mellom mennesker.

– Kan rase være relevant i norsk politikk?

– Forskjeller mellom etniske folkegrupper kan være relevant medisinsk, for eksempel med hensyn til sykdomsdisposisjon og reaksjon på kosthold, men jeg kan ikke se at rase er relevant politisk.

– Har biologiske forklaringer på forskjeller mellom mennesker blitt underkommunisert i etterkrigstiden, slik Anfindsen hevder?
– Biologiske forklaringer har hatt det vanskelig fordi man har assosiert det med politisk misbruk.

Les flere reaksjoner på Anfindsens utspill i dagens papiravis.

[ Kjøp Vårt Land i pdf her. ]

[ Skal bistand ta hensyn til IQ? DELTA I DEBATTEN HER. ]